Innenriks

Holdt i jerngrep av pasient

Over 300.000 nordmenn opplever seksuell trakassering, vold og trusler på arbeidsplassen.

Mens stadig flere av oss har et godt forhold til sjefen og gis mulighet for faglig utvikling på arbeidsplassen, er det en trend som går motsatt vei og skaper bekymring hos norske arbeidslivsforskere:

Til tross for at arbeidsmiljøloven slår fast at ingen skal trakasseres på jobb, og så langt det er mulig skal beskyttes mot vold og trusler – er det stadig flere som opplever denne type krenkelser. Nye tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at:

  • 120.000 yrkesaktive nordmenn en gang i måneden eller oftere får uønsket seksuell oppmerksomhet eller krenkende kommentarer på jobb.
  • Rundt 200.000 arbeidstakere i løpet av det siste året har vært utsatt for vold eller trusler om vold på arbeidsplassen.
  • Fire ganger så mange kvinner som menn blir trakassert. Mest utsatt er unge kvinner mellom 17–24 år der 14 prosent opplever dette jevnlig.
  • Noen yrkesgrupper er spesielt utsatt. En av fire servitører og hver femte omsorgsarbeider opplever seksuell trakassering, tett fulgt av sykepleierne.
  • Så mye som 30–40 prosent av helse- og omsorgsarbeidere, sosialarbeidere, politi og vektere, forteller om vold og trusler i jobben.

Mia Andresen er studentleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF). Hun er ikke overrasket over at sykepleierne ligger i toppsjiktet for yrkesgrupper som opplever både seksuell trakassering, vold og trusler. Jevnlige rapporteringsmøter med studenter i praksis bekrefter at problemet er utbredt.

LES OGSÅ: Trygdekontoret får refs for hevnporno

Ubehagelig overraskelse

– Når ungdom under utdanning snart skal ut i sommerjobb, vet vi at mange vil få seg en ubehagelig overraskelse.

– Problemet er størst på alders- og sykehjem og i hjemmetjenesten der du ofte er alene med pasienten og ikke kan tilkalle erfarne kolleger like lett som på sykehus, sier Andresen.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Skremmende opplevelse

Studentlederen mener kombinasjonen av lite erfaring, manglende kompetanse og dårlig kjennskap til brukere eller pasienter, gjør ungdommer spesielt sårbare.

– Når tema i tillegg ofte ikke blir berørt i utdanningen eller av arbeidsgiver, står mange plutselig ganske alene i altfor krevende situasjoner, sier Mia Andresen, som selv har kjent frykten på kroppen:

– Da jeg var i begynnelsen av 20-årene hadde jeg en aggressiv, dement pasient som trodde vi var forlovet. Han kunne gjerne begynne å kle av seg spontant mens han ville ta på meg. Mannen var i 60-årene, stor og sterk i kroppen. En gang holdt han meg bom fast mens han kom med seksuelle uttalelser. Jeg ble utrolig redd. Opplevelsen var veldig skremmende, forteller Andresen.

Hun mener konsekvensene av samhandlingsreformen og økt bruk av midlertidig ansatte i små stillingsbrøker, bidrar til å forsterke problemene på mange arbeidsplasser.

LES OGSÅ: Russejenter som hadde sex kan bli straffet

Rammer helsen

– Med reformen er brukerne blitt mer krevende med tunge sammensatte diagnoser. Jeg vet om flere studenter som har avbrutt utdanningen etter utrolig ubehagelige menneskemøter, bekrefter Mia Andresen.

Men man trenger ikke være ung og uerfaren for at krenkelser på arbeidsplassen får store negative konsekvenser.

Seksuell trakassering i form av alt fra slengbemerkninger til fysiske tilnærminger og overgrep, er forbundet med nedsatt trivsel, redusert motivasjon, mentale og fysiske helseplager og avgang fra yrket.

I en ny norsk oppfølgingsstudie av kvinner i helse- og omsorgsyrker, fant forskerne at de som opplevde vold og trusler om vold på jobb, hadde 70 prosent høyere risiko for legemeldt sykefravær.

Melder ikke fra –  følges ikke opp

Det er et mønster i arbeidslivet at yngre kvinner oftest er de som utsettes for krenkelser på jobb.

Det kommer fram i en faktabok om norsk arbeidsliv som Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) nylig ga ut.

– Dette er et stort samfunnsproblem og et mønster norsk arbeidsliv må være mer bevisst på. For den enkelte har dette store omkostninger, sier direktør Pål Molander til Dagsavisen.
Ser man alle yrkesgrupper under ett er det et klart kjønnsskille i opplevelsen av seksuell trakassering, vold og trusler om vold:

  • Mens kun to prosent av de yrkesaktive mennene melder om seksuell trakassering på arbeidsplassen, oppgir åtte prosent av kvinnene det samme. Blant kvinner i aldersgruppen 17–24 år er andelen 14 prosent.
  • En av ti kvinner sier de har opplevd vold eller trusler om vold i jobben det siste året. Det er dobbelt så mange som blant mennene. Erfaring viser også at mange synes det er vanskelig å si ifra.

I en fersk spørreundersøkelse Norsk Sykepleierforbund har gjort blant sykepleierstudenter, svarer 13 prosent at de har opplevd å bli skadet i praksisperioden. Flertallet i form av fysiske skader som slag, bitt og spark.

På spørsmål om de har meldt fra til skole eller praksissted, svarer nær halvparten av studentene at de ikke har meldt fra. Hele 53 prosent forteller at de ikke er blitt fulgt opp av noen etter hendelsen.

Marlene Fløttkjær og Ida Ramsrud er begge sykepleierstudenter. Marlene er ferdig med andreåret, og jobber på Ullevål sykehus ved siden av studiene. Ida har gått førsteåret og jobber på sykehjem. Begge forteller at de har erfart hvordan slag, spark, seksuell beføling og slibrige kommentarer kan være en del av hverdagen.

– Uansett om du har blitt slått, sparket eller tatt på rumpa av pasienter, får du høre at det er en del av jobben og noe du bare må venne deg til. Det gjør det ganske vanskelig å melde det inn som et avvik fra normalen, sier Ida, som får støtte av Marlene:

– Vi lærer ingenting om grensesetting og hvordan vi skal håndtere denne type atferd under studiene. Regelen er vel heller at det hele bagatelliseres og les bort hvis du sier ifra til kolleger eller sjefer, sier Marlene Fløttkjær.

Jentene forteller at det er lett å bruke diagnosen som en måte å akseptere uakseptabel atferd på.

– Arbeidsgiver bør bruker mer tid på å reflektere og diskutere over hvordan pasienter med upassende atferd skal håndteres. Grensesetting må få større fokus – ikke minst for at alle ansatte kan ha felles normer for hva som er greit og hva som ikke er greit, sier de to.

Mer fra Dagsavisen