Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp) og Jonas Gahr Støre (Ap) var heller ikke denne uken enige om virkeligheten.

Hold krisepraten for Dem selv

Solberg og Jensen har mistet grepet.

Finansminister Siv Jensen (Frp) er voldsomt irritert på Jonas Gahr Støre og Ap. Til TV 2 sa Jensen etter framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett at Ap «snakker krisen opp». Det bør Støre slutte med. Statsminister Erna Solberg (H) fulgte opp. Det er ingen krise i landet, hevdet hun. Jo, mer vi snakker om krise, jo reddere blir folk for å bruke penger. «Det kommer til å øke krisen.»

Dette er det rene snikksnakk. Det er ingen forbrukskrise i landet. Det forbrukes mer enn nok, og langt mer enn det som er forsvarlig med tanke på klimaet og miljøet.

Derimot så har vi etterkrigstidens største ledighetskrise. En slik krise, som er utløst av oljeprisfallet, løses ikke ved at folk kjøper mer smågodt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Selvfølgelig må Jonas Gahr Støre ha lov til å hevde at Norge er rammet av en nasjonal krise når det ifølge Statistisk sentralbyrå er 135.000 arbeidsløse i 1. kvartal. Det er en tangering av etterkrigstidens ledighetsrekord fra 1. kvartal 1993. Statsministeren og finansministeren kan ikke snakke seg vekk fra tangeringen av norgesrekorden ved å si at krisen tross alt bare gjelder Sørlandet og Vestlandet. Det er vanskeligere for folk å få jobb i vest og i sør enn i øst og nord i Norge. Men faren er stor for at den høye arbeidsløsheten på Sør- og Vestlandet kan smitte over på resten av landet. På Østlandet, i Oslo og Akershus, merkes det allerede at markedsutsiktene er blitt mye dårligere. Det er grunn til å frykte at vi om ikke lenge får ny norgesrekord i antall arbeidsløse.

Arbeidsløsheten må derfor bli hovedsak i den lange valgkampen fram til stortingsvalget neste år. Det er forståelig at Erna Solberg og Siv Jensen ikke liker det. Men arbeidsløsheten blir helt sentral så lenge utviklingen går i gal retning.

Det hører med til unntakene at statsministeren og finansministeren sutrer over opposisjonens kritikk og karakteristikk av den økonomiske tilstanden i landet. Opposisjonens jobb er å kritisere regjeringen. Det vet Siv Jensen alt om. Frps historie er en eneste lang fortelling om krasse angrep på Aps økonomiske politikk. Anders Lange, Carl I. Hagen og Siv Jensen ville neppe ha latt seg belære av Trygve Bratteli, Odvar Nordli, Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg om hva det var lov å si, hvis de tidligere statsministrene hadde prøvd seg på det. Jensens forsøk på å sette munnkurv på Støre er bare pinlig.

Solberg og Jensen burde ha større bekymringer enn at opposisjonen sier det er krise når 135.000 kvinner og menn er arbeidsløse. Deres eget dokument, revidert nasjonalbudsjett 2016, er ikke lystig lesning. Det som bør gå opp (veksten og inntektene), går ned. Det som bør gå ned (ledigheten), går opp. Det reviderte budsjettet tyder på at regjeringen har mistet styringen med økonomien. Finansministeren fortsetter å forsyne seg grådig av oljefondet. Oljepengebruken er doblet siden Solberg og Jensen kom til makten. Siv Jensen innrømmer at det ikke finnes noen grense for pengebruken. Handlingsregelen er som en strikk. Den kan strekkes og tøyes i alle retninger. Oljefondet kan bli tømt for en masse penger, hvis uttaket fortsetter i samme tempo. Det er meget uheldig for landet, for å si det mildt. Om det er de fleste økonomer og landets lederskribenter enige.

Kommentar: «Det burde ikke være lov å skifte prinsipper så enkelt» (Arne Strand)

Aftenposten som på lederplass står nærmere den sittende regjeringen enn Dagsavisen, hadde i går en lederartikkel med tittelen «Regjeringens kortsynte budsjettpolitikk.» Lederskribenten skriver at regjeringen «skyver problemene foran seg». Av revidert nasjonalbudsjett går det fram at perioden med rask vekst i Oljefondet er over. Når det er situasjonen burde vi kunne forvente at «finansminister – eller statsminister – forklarer at den sterke veksten i bruken av oljepenger i denne stortingsperiode ikke kan forsette.» Det er ikke ofte jeg kan si om en lederartikkel i Aftenposten at den kan tiltredes. Uten forbehold.

Hadde enda den økte oljepengebruken gått til å bekjempe arbeidsløsheten i stor skala, hadde det latt seg forsvare denne gangen. Men bare en tiendedel går til sysselsettingstiltak på Vestlandet. Det er for dårlig. Også det må Solberg og Jensen tåle å høre.