De siste årene har Fridtjof Thokle Madssen vært både pensjonist og student, og det har gitt mersmak. – Jeg har ikke tenkt å slutte å gjøre noe, sier 70-åringen. FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

Hjernetrim gir god aldring

Skal du få en god alderdom, må du ikke bare ta vare på kroppen, men også hodet, anbefaler professor Vegard Skirbekk ved Folkehelseinstituttet.

 

Av Tor Sandberg og Hanad Ali

Risikoen for en svekkelse av de intellektuelle og mentale prosessene i hjernen, øker med alderen, påpeker Skirbekk, som i neste uke innleder på Forskningsrådets konferanse «Arbeid for livet».

«Hvordan kan vi best eldes? Om global og demografisk aldring» er tittelen på Skirbekks innledning.

LES OGSÅ: Lettere å bli eldre med jevn trening

– Sosiale aktiviteter

– For å begrense sannsynligheten for kognitiv svekkelse, bør man føre en livsstil som begrenser de viktige risikofaktorene hjerte- og karsykdommer, diabetes og depresjon, sier Skirbekk.

– Fysisk trening er også sentralt, spesielt aktiviteter som krever en viss grad av kroppskoordinasjon, slik som skigåing, fortsetter han.

– Preventive tiltak inkluderer dessuten deltakelse i meningsfulle sosiale aktiviteter og at man ikke isolerer seg.

– Er det noen øvre aldersgrense for når man kan starte på en ny utdanning og få utbytte av den? Kan man starte på en universitetsutdannelse som 85-åring?

– Man kan alltid delta på kurs og trening, og det finnes en lang rekke gode kurs og utdanningstilbud som er velegnet også for høyere aldersgrupper. Man er aldri for gammel for å lære, svarer Skirbekk.

LES OGSÅ: Eldre danser seg glade

Pensjonist og student

Fridtjof Thokle Madssen fra Asker er et levende eksempel på det. Etter en 40 år lang yrkeskarriere innen IT i ulike firmaer, begynte han å studere ved Universitetet i Oslo. Nå, som 70-åring, har Madssen bachelorgrad i både idéhistorie og italiensk.

– Det startet med at jeg begynte å følge noen forelesninger innen humanistiske fag på Blindern vinteren 2009. Så meldte jeg meg opp til ex.phil. på høsten og etter hvert tok jeg min første eksamen på 40 år. Det gikk så bra at jeg tok flere kurs, og året etter ble jeg programstudent, forteller Madssen.

– Bachelorstudiet i idéhistorie fullførte jeg et halvt år raskere enn normert, og bachelorgraden i italiensk ble jeg ferdig med for ett år siden, tilføyer han.

Madssen er helt på linje med Skirbekk i at det er viktig for pensjonister å vedlikeholde både kropp og hode.

– Det tror jeg på, sier han.

– Blir det mer hodetrim?

– De siste par årene har jeg holdt på med et bokprosjekt om oppstarten av Tindegruppa i Trondheim og et annet bokprosjekt for Norsk Tindeklub. Jeg kommer nok ikke til å melde meg opp som student igjen, men hvis en interessant professor har noe spennende på hjertet, kan det nok hende jeg vil følge en ny forelesningsrekke, svarer Madssen.

– Jeg må jo gjøre andre ting innimellom. Jeg har ikke tenkt å slutte å gjøre noe, tilføyer Madssen, som like før Dagsavisen kommer på besøk har vært ute for å fikse noen «skrubbsår» på bilen sin.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Mange som Madssen

70-åringen fra Asker har for øvrig på ingen måte vært sjuende far i huset på Blindern. En oversikt Dagsavisen har fått fra Universitetet i Oslo, viser at det dette studieåret er hele 70 studenter som er over 70 år. To av dem er i alderen 86 til 90 år.

Til sammenligning var 65 studenter i fjor og 50 studenter i forfjor som var over 70 år, så det kan synes som om lysten til å lære mer øker blant de eldste.

Det får oss til å stille professor Skirbekk følgende spørsmål:

– Er norske eldre i bedre form nå enn eldre i samme alder var tidligere?

– Eldre har jo i dag høyere gjenstående levealder enn før. Når det kommer til funksjonelt nivå er det også trolig bedre enn før på en del områder. Men ikke når det gjelder andre sykdomstilstander. Det skal sies at arbeidsmarkedet i dag er slik at det er færre krevende fysiske jobber og flere mentalt stimulerende jobber. Det gjør at eldre kan jobbe lengre nå enn tidligere, noe som spiller positivt inn. Likevel er ikke utviklingen utelukkende positiv, noe økningen i fedme og utfordringene i psykisk helse er eksempler på.

– Hva kan samfunnet gjøre for at flere nordmenn skal kunne bli eldre uten å bli syke?

– I tillegg til direkte helserelaterte tiltak er det viktig å finne løsninger for å planlegge infrastruktur og samfunnsutvikling for å gjøre det enklere for eldre å være aktive lenger. Det å gjøre arbeidsmarkedet mer åpent for de eldre er også viktig, noe som krever endringer i innstillingen til både eldre og arbeidsgivere.

LES OGSÅ: 400.000 er digitale analfabeter, men Trygve (87) er på nett

Mat og «ikke»

Det man putter inn i hodet under nesen er også en viktig del av det å bli eldre på en god måte.

– Det at man lever lengre øker betydningen av å ha et levesett som begrenser risikoen for nedsatt funksjon og utsetter sykdom i størst mulig grad, påpeker Skirbekk.

Han anbefaler blant annet mer frukt, mer grønnsaker, mindre salt og mindre bearbeidet kjøtt.

Hans oppskrift for en god aldring omfatter dessuten det å unngå røyking, lavere fastende blodsukker, lavere totalkolesterol, lavere blodtrykk og mindre fedme.

LES OGSÅ: Eldre er «yngre»