Hjemme etter kidnappingsdrama

Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmusson, var selv med i bilkonvoien som ble angrepet. I helgen kom hun hjem til Norge.

Fredag formiddag ble en konvoi med tre biler fra Flyktninghjelpen angrepet av væpnede menn, i verdens største flyktningleir i Dadaab i Kenya. En sjåfør ble drept og to lokalt ansatte ble skadd. Fire internasjonale hjelpearbeidere er savnet etter angrepet.

Flyktet for livet

Flyktninghjelpens generalsekretær satt i den eneste av de tre bilene som unnslapp angrepet. I går snakket ut om kidnappingsdramaet, som hun karakteriserer som det «verste som har skjedd i Flyktninghjelpens 60 år lange historie».

- Min bil var i midten. Plutselig så jeg noen menn komme løpende skrått fra venstre. De begynte å skyte på oss med håndvåpen. Da ropte jeg og mine kolleger «Vi blir angrepet, vi må komme oss unna!», fortalte Rasmusson.

Hun bøyde seg ned og tok armene over hodet, «som man skal gjøre når man blir angrepet». Sjåføren stoppet bilen, rygget fort og svingte skarpt til høyre, gjennom et buskas og et gjerde. Slik reddet de livet.

- Vi kjørte fort ganske lenge. Noen sa at vi burde kjøre tilbake. Jeg sa «nei, det kan vi ikke. Vi er ikke bevæpnet». Så kjørte vi til en nær lokal politistasjon, og kontaktet derfra kenyanske myndigheter og FN, fortsatte hun.

Har ingen sikre spor

Etter å ha satt opp et kriseteam lokalt, dro Rasmusson videre til Kenyas hovedstad Nairobi. Der hadde hun møter på høyt nivå med både FN og kenyanske myndigheter, og med flere ambassader. Dagsavisen vet at en av de fire savnede er norsk statsborger. De andre tre skal være fra Canada, Filippinene og Pakistan.

Flyktninghjelpen vil av sikkerhetshensyn fortsatt ikke si noe om de savnedes identitet. Rasmusson sa i går ettermiddag at Flyktninghjelpen ikke er blitt kontaktet av noen som hevder å stå bak bortføringen. De har heller ikke mottatt pengekrav, og vet ikke om de bortførte er skadd.

- Alle ressurser går til å systematisere strømmen av informasjon. Vanligvis er rundt 70-80 prosent av slik informasjon uriktig, og det florerer mange rykter, opplyser utenlandssjef Torild Brekke.

Skal få dem hjem

En av bilene ble funnet 18 kilometer nord for åstedet, den andre 30 kilometer fra den somaliske grensen. Det har blitt spekulert i om den somaliske terrororganisasjonen Al-Shabaab står bak kidnappingen, og at de bortførte kan være på vei eller er i Somalia. Andre har imidlertid pekt på lokale grupper på jakt etter penger og at de bortførte fortsatt befinner seg i Kenya.

I oktober ble to spanske hjelpearbeidere i Leger Uten Grenser kidnappet i den samme leiren. Man antar at kvinnene ble ført over grensen til Somalia. De to sitter fortsatt fanget. Flyktninghjelpens generalsekretær vedgikk i går at det vil være lettere å få frigjort de bortførte om de fortsatt befinner seg på kenyansk side enn om de er i Somalia. Hun er uansett optimistisk.

- Ja, vi tror helt klart at vi skal klare å finne dem, sier Rasmusson til Dagsavisen.

– Valgte bort eskorte

De tre bilene kjørte uten bevæpnet politieskorte da angrepet skjedde. På spørsmål om hva som lå bak den vurderingen sa Rasmusson at de fra gang til gang vurderer behovet for eskorte.

- Dette er en vei som er regnet som trygg. Dessuten er det ikke alltid det er sikrere med væpnet eskorte. Det har blant annet vært flere veibomber der politieskorten har vært målet, sa hun.

Da angrepet skjedde reagerte generalsekretæren på autopilot, fortalte hun selv i går. Det forklarte hun med at hun, i likhet med alle Flyktninghjelpens ansatte, er godt trent og har lang erfaring fra kompliserte sikkerhetssituasjoner.

- På nåværende tidspunkt vil jeg si at at vi tok de rette beslutningene, men vi skal selvsagt gjennomgå denne hendelsen, sier hun til Dagsavisen.

Utenlandssjef Toril Brekke sier at organisasjonen er svært fokusert på sikkerhetsarbeidet. Nettopp derfor havner de svært sjeldent i kritiske situasjoner, sier hun.

- Fordi vi jobber i de farligste landene i verden er vi den bistandsorganisasjonen i Norge som er mest opptatt av sikkerhet. Vi har profesjonelle sikkerhetsfolk både i Oslo og ute og vi har et eget sikkerhetskurs som trener våre ansatte på å håndtere situasjoner som dette. Vi kurser også andre organisasjoner i Norge, sier hun.