Historisk høy gjeldsbelastning

Gjeldsbelastningen er kommet opp på et historisk høyt nivå og er høyere enn i de aller fleste andre land, advarer Finanstilsynet.

Av Johan Falnes

Høy husholdningsgjeld og høye eiendomspriser utgjør en betydelig sårbarhet for den finansielle stabiliteten i Norge, advarer Finanstilsynet i rapporten «Finansielt utsyn», som ble lagt fram tirsdag.

Husholdninger med høy gjeldsbelastning er sårbare hvis rentene øker, inntekten faller bort eller boligprisene faller, påpeker Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen.

Selv en moderat renteoppgang vil gi betydelig høyere rentebelastning.

– Rentebelastningen vil øke raskt fordi det meste av gjelden har flytende rente, sier Baltzersen.

Strammere praksis

Finanstilsynet viser blant annet til boliglånsundersøkelsen for 2019. Den viser at nesten halvparten av nye nedbetalingslån i 2019 ble tatt opp av låntakere med gjeldsgrad på over fire ganger brutto årsinntekt.

Det er førstegangskjøpere og yngre låntakere som har høyest gjeld i forhold til inntekt og høyest belåningsgrad på boligen. De er særlig sårbare for renteøkning og inntektsbortfall.

Boliglånsforskriften fra 2017 har likevel bidratt til noe strammere utlånspraksis. Hovedregelen er at samlet gjeld ikke skal overstige fem ganger brutto årsinntekt. Samtidig har veksten i boligprisene vært moderat siden sommeren 2018.

Finanstilsynet trekker også fram at veksten i forbrukslån har bremset opp.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Internasjonal uro

En annen risikofaktor er utviklingen internasjonalt. Politisk uro, handelskonflikten mellom USA og Kina og brexit fører til stor usikkerhet, og et tilbakeslag i verdensøkonomien vil også ramme Norge, advarer Finanstilsynet.

Etter en lang oppgangsperiode i store deler av verdensøkonomien, falt den økonomiske veksten gjennom første halvår 2019. Oppbremsingen har vært særlig markert i Europa.