Hindrer innsyn i politivoldsaker

Spesialenheten for politisaker og Riksadvokaten hindrer pressen i å kontakte personer som anmelder politifolk. Dagsavisen har gjennom flere måneder gjort undersøkelser rundt politiets bruk av «bortkjøring», som innebærer at politiet kjører brysomme personer ut i avsidesliggende områder. Der blir de satt av og må ta seg hjem på egen hånd. Erfarne strafferettsadvokater karakteriserer metoden som uhjemlet og ulovlig.

Ingen fare for gransking

De siste årene har politiets bruk av bortkjøring ført til flere anmeldelser mot politifolk. Anmeldelser for politivold og grov uforstand i tjenesten behandles av Spesialenheten for politisaker - som skal være samfunnets uhildede etterforskningsinstans. Enheten henlegger 97 prosent av alle anmeldelser mot polititjenestemenn. Den hevder å stå for åpenhet ved å legge alle avgjørelser ut på sin internettside i anonymisert form.

I juli krevde Dagsavisen innsyn i Spesialenhetens behandling av en politivoldsak hvor en 17-åring ble bortkjørt av politiet og satt av i et skogsområde utenfor Oslo sentrum. Gutten fikk påsatt håndjern og kjørt av gårde uten å ha gjort annet galt enn å nekte å legitimere seg. Han hevdet at politimannen tok kvelertak på ham og slo ham i ansiktet. 17-åringen er blant dem som har anmeldt politifolk til Spesialenheten for bortkjøring de siste årene.

Samtlige av disse anmeldelsene er henlagt, og alle Spesialenhetens avgjørelser anonymiseres. Det eksisterer i dag heller ingen rett til bistandsadvokat for politivoldofre. Tre av fire privatpersoner som anmelder politiet for vold og grov uforstand i tjenesten, står alene mot systemet. Uten advokat har politivoldofre heller ingen som kan være deres stemme ut i samfunnet.

Nå viser Dagsavisens undersøkelse at Spesialenhetens etterforskning av polititjenestemenn henlegges uten at verken presse eller andre får anledning til å la politivoldofre fortelle sin historie til offentligheten med sine egne ord. Spesialenheten mener samfunnets behov for informasjon er ivaretatt ved at anonyme kortversjoner av avgjørelsene legges ut på enhetens nettside. Spesialenheten mottar, etterforsker og avgjør i praksis suverent alle politivoldsaker uten at andre enn Riksadvokaten har mulighet til å kontakte dem som anmelder politifolk.

Taushetsplikt

Etter Dagsavisens innsynskrav ga Spesialenheten ut henleggelsen av 17-åringens anmeldelse, eller det såkalte påtalevedtaket, i anonymisert form. Både politimannens og anmelderens navn er grundig sladdet. Dagsavisen ba derfor Spesialenheten om hjelp til å komme i kontakt med 17-åringen eller foreldrene, men fikk følgende avslag på e-post fra nestleder Rune Fossum i Spesialenheten:

«Spesialenheten har ved behandlingen av straffesaker taushetsplikt om noens personlige forhold, jf. straffeprosessloven § 61a. Taushetsplikten gjelder også etter at saken er rettskraftig avgjort. I foreliggende sak er det ikke unntak fra hovedregelen som kommer til anvendelse og fornærmede i Spesialenhetens sak var ikke representert ved advokat.»

Nekter kontakt

Kun Spesialenheten kjenner politiofrenes identitet. Dags­avisen ba derfor Spesialenheten videresende avisens forespørsel til 17-åringen og hans foreldre slik at de selv kunne avgjøre om de ønsket å gå offentlig ut med sin historie. Dette ville ha ivaretatt hensynet til taushetsplikt, men også dette nekter Spesialenheten, med følgende begrunnelse:

«Spesialenheten for politisaker anser at vi har fulgt både straffeprosesslovens regler om taushetsplikt og Riksadvokatens Rundskriv om det samme ved uttalelser til offentligheten i foreliggende sak. Det vises til at vi har utgitt selve påtalevedtaket i anonymisert form slik at offentligheten kan gjøres kjent med det saken omhandler av type problemstilling. Spesialenheten vil således ikke ta kontakt med fornærmede og/eller den som opptrådte som fornærmedes verge i en straffesak som ble avgjort i april 2009, for å forespørre om de vil samtale med Dem om saken.»

Støtte fra Riksadvokaten

Dagsavisen klaget avgjørelsen inn for Riksadvokaten, som er siste ankeinstans for avgjørelser tatt av Spesialenheten. I klagen ble Riksadvokaten gjort oppmerksom på at ønsket om å formidle kontakt med 17-åringen og hans foreldre er et ledd i avisens undersøkende journalistikk, hvor hensikten er å granske politiets bruk av makt. En måned senere kom svaret. Riksadvokaten gir Spesialenheten medhold i at de som anmelder politifolk, skal forbli anonyme.

«Det foreligger etter dette ikke hjemmel i lov til å meddele navnet på fornærmede og foresatte i avsluttet straffesak 10402052. En eventuell adgang til innsyn krever i utgangspunktet en lovendring. Riksadvokaten vil imidlertid vurdere å omtale problemstillingen ved en framtidig av det nevnte rundskrivet (meddelelser til offentligheten om straffesaker. - Opplysninger om etterforskning, påtaleavgjørelser m.v.», red, anm.) fra 1981», skriver assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther.

Leder for Forsvarergruppen i Advokatforeningen, Frode Sulland, reagerer sterkt på Riksadvokatens håndtering av denne saken. Sulland har gått gjennom Dagsavisens begjæring til Spesialenheten, avisens klage til Riksadvokaten og Riksadvokatens endelige svar.

- Riksadvokatens behandling av denne saken er oppsiktsvekkende. Klagen gjaldt Spesialenhetens avslag på å videreformidle en pressehenvendelse til en anmelder av politivold. Riksadvokaten vurderer i stedet om Spesialenheten har taushetsplikt når det gjelder å utgi anmelders identitet, og avgir derfor det reneste «god-dag-mann-økseskaft-svar».

- Formidling av en slik kontakt mellom presse og anmelder kunne avhjulpet den mangel på innsyn som det åpenbart er i disse sakene, sier Sulland.

tore.letvik@dagsavisen.no

Politiets maktbruk

Dagsavisen har i en rekke saker satt søkelyset på politiets bruk av makt og behandlingen av anmeldelser mot politifolk.

I 2007 kunne avisen avsløre at politiet tre år tidligere hadde bundet en anorakkhette foran ansiktet til Robert Michael Aconcha-Kohn (44) på Ansgar hotell. Han ble kvalt til døde, de anmeldte politimennene gikk fri, og Oslo politidistrikt fikk en bot på 50.000 kroner. Riksadvokaten ble etterpå kritisert for å ha praktisert «aktivt tilbakehold» fordi offentligheten ikke ble informert om saken.

Nå viser en undersøkelse Dagsavisen har gjort at Spesialenheten for politisaker, med Riksadvokatens velsignelse, praktiserer taushet rundt dem som anmelder politifolk for vold og grov uforstand i tjenesten. Ved å helt anonymisere politivoldofre, og ved å nekte å formidle kontakt hindres presse og andre å i det hele tatt få formidlet til anmelderne at deres historie kan være av interesse for offentligheten og samfunnsdebatten.