Hærverk ødelegger landets helleristninger. Vil stanse vandaler med vakter

Hærverk ødelegger landets helleristninger. Et lokalt forankret og lønnet oppsyn må til for å stanse dette, mener arkeolog og forsker.

De seneste årene har det vært en rekke eksempler på at helleristninger og annen bergkunst som aldersmessig stiller blant annet våre berømte vikingskip helt i skyggen, er blitt utsatt for hærverk og vandalisme.

– For eksempel er «Skiløperen» totalt ødelagt, påpeker Trond Lødøen, arkeolog og forsker ved Universitetet i Bergen.

– Det er uforståelig at slikt skjer, og det gjør meg fortvilet.

Les også: Fant vikingskip på Halden-jorde: – En verdensnyhet!

– Over statsbudsjettet

«Skiløperen», som inspirerte til piktogrammene brukt under Lillehammer-OL, fikk stå i fred i 6-7.000 år før det ble risset i den med en skarp gjenstand i 2016.

Året før ble bergkunsten i Alta, som har verdensarvstatus, utsatt for noe lignende. Da ble blant annet noe som forestiller en bil, risset inn blant 6.000 år gamle helleristninger. I 2017 ble området på nytt rammet av hærverk.

I fjor ble det oppdaget hærverk på den 6.000 år gamle «Bølareinen» i Stod i Trøndelag. Dette hærverket etterfulgte lignende ødeleggelser andre steder i Trøndelag både i 2016 og 2017.

Sånn kan det bare ikke fortsette, understreker Lødøen. Fredag vil han derfor ta til orde for en lokalt forankret, men statlig finansiert vaktordning, i et møte om miljø- og kulturminnekriminalitet i Klima- og miljødepartementet.

– En slik ordning med lokalt oppsyn i kommunene hvor helleristningene er, bør finansieres med ferske midler over statsbudsjettet, mener Lødøen.

Vaktene bør også på andre måter sørge for at disse verdifulle kulturminnene til enhver tid er i god stand, blant annet ved å fjerne vegetasjon og avfall som måtte havne der på grunn av vær og vind og av andre grunner, mener Lødøen.

Saken fortsetter under bildene.

Før: Slik så «Skiløperen» ut før hærverket i 2016.
Foto: Eva S. Walderhaug/Nordland fylkeskommune

Før: Slik så «Skiløperen» ut før hærverket i 2016. Foto: Eva S. Walderhaug/Nordland fylkeskommune

Etter: Slik så den ut etter at det var risset i den.
Foto: Tor-Kristian Storvik/Nordland fylkeskommune

Etter: Slik så den ut etter at det var risset i den. Foto: Tor-Kristian Storvik/Nordland fylkeskommune

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

31.000 figurer

Totalt er det om lag 31.000 figurer som er hogd, slipt eller malt på berg rundt 1.700 ulike steder i Norge.

– Mange av disse feltene ligger langt unna både Riksantikvaren, fylkeskommuner og kommunesentra. Ulempene ved det kan kompenseres ved lønnede lokale krefter som opererer ut i fra bestemte regler i samarbeid med vernemyndighetene. En slik ordning kan også bidra til noen lokale arbeidsplasser, og slik kan vi slå to fluer en smekk, påpeker Lødøen.

Først og fremst ønsker Lødøen seg en slik oppsynsordning for helleristningsfeltet Vingen i Bremanger i Sogn og Fjordane, et bergkunstområde fra eldre steinalder, og ett av de mest uberørte og autentiske i Europa.

– Også mange andre områder vil være tjent med slike ordninger, mener Lødøen, men han innser også at et slikt oppsyn ikke er egnet over alt.

Les også: Ingen redningspakke fra Erna-regjeringen til smuldrende vikingskip: - Jeg er lei meg. Dette er verdensarv som er truet

– Ingen fullstendig statistikk

Seniorrådgiver Eva Walderhaug i Seksjon for arkeologiske kulturminner hos Riksantikvaren, er på linje med ham i det.

– Tilsyn med lokalitetene er positivt, både fra kulturminneforvaltningens side og gjennom frivillig innsats. Hvorvidt dette kan eller bør skje gjennom lokalt lønnet oppsyn vil avhenge av det enkelte tilfelle, men kan være et godt tiltak der dette lar seg gjennomføre, sier Walderhaug.

– Hvor mange tilfeller av hærverk det har vært mot bergkunst?

– Vi har dessverre ingen fullstendig statistikk og mottar heller ikke melding om alle slike tilfeller, men kan bekrefte at det har vært flere slike uheldige hendelser i senere år. Bergkunst er en utsatt kulturminnegruppe. Disse kulturminnene er populære blant publikum, er i mange tilfeller godt kjent og har ofte vært tilrettelagt for besøk gjennom mange år. At mange oppsøker bergkunsten er positivt, men har i noen tilfeller en bakside i form av skader som følge av bevisste eller i mange tilfeller, ubetenksomme handlinger.

Les også: Århundrets funn fra middelalderen

– Permanente skader

– Hvor omfattende skader har hærverk medført?

– Skadegraden i disse sakene varierer. Helleristninger og hellemalerier, som av mange oppfattes som «tegninger» i stein, ser ut til å inspirere en del besøkende til selv å risse eller «tegne» på bergflatene. I noen tilfeller har dette ført til permanente skader på figurene eller berget omkring. Noen skader vil dempes med årene, andre er mer alvorlige slik som skadene som ble påført den såkalte «Skiløperen» på Valenfeltet i Alstahaug i 2016. Vi har også opplevd noen få tilfeller av bevisst hærverk ved bruk av spraymaling, noe som er svært vanskelig å fjerne fra bergflaten, og som derfor har bidratt til permanente skader.

– Hva gjør dere for å forebygge hærverk?

– Denne typen skader skyldes bevisste handlinger som også er å anse som brudd på kulturminneloven, og flere tilfeller har blitt anmeldt i senere år. Samtidig ser vi at slike skader ofte er resultat av ren ubetenksomhet og mangel på kunnskap, og det er her de viktigste avbøtende tiltakene kan settes inn. Bergkunsten befinner seg ute i naturen og kan vanskelig overvåkes kontinuerlig. Vi ønsker også at publikum skal få oppleve den. Dette fordrer tiltak som beskytter mot slitasje og bidrar til riktig adferd på stedet. Her er kunnskap og informasjon helt sentralt, svarer Walderhaug.

Brudd på kulturminneloven kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år, ved særdeles skjerpende omstendigheter i to år.

Les også: Nytt vikingskip funnet i Vestfold

 

Bergkunst

* Riksantikvaren betegner bergkunst som førhistoriske bilder som er hogd, slipt eller malt på berg.

* Bergbildene i Norge er opptil 9.000 år gamle.

* Det finnes om lag 31.000 slike figurer fordelt på mer enn 1.700 lokaliteter her til lands.

* De er å finne både på bergflater, løse steiner og i huler.

* Helleristninger er vanligst, og deles inn i veideristninger og jordbruksristninger.

* Veideristningene viser blant annet rein, elg, bjørn, fisk og båter.

* Jordbruksristningene viser blant annet båter og skip, menneskelignende figurer, fotblad, hester, hunder, vogner og trær.