Innenriks

Hermstad tordner mot regjeringen: – Skjønnmaler klimaproblemet

– Regjeringen og andre politikere skjønnmaler klimaproblemet når de i stedet burde forberede befolkningen på det verste. Det sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Av Tor Sandberg, Marie Melgård og Stian Fyen

– Politikerne har overlatt definisjonsmakten til folk som er i retning av å være klimaskeptikere og som beskriver en framtid som blir bedre, selv med global oppvarming, hevder Hermstad.

– Generelt er det en motvilje hos politikere til å gå konkret inn på hvilke fysiske endringer som kommer til å skje ved en oppvarming på tre og fire grader. Selv om vi fremdeles tror at det er mulig å unngå mer enn to grader oppvarming, er det relativt sannsynlig at vi kommer til å oppleve tre – fire grader. Da er det uansvarlig av politikerne å ikke gi oss sannferdig informasjon om dette, fortsetter han.

LES OGSÅ: Mener Sundtoft er en fare for klima og miljø

– Påvirkes av skeptikere

I en kronikk i Dagsavisen fredag utdyper Hermstad hva han sikter til, i en gjennomgang av en artikkel om klimaendringene som regjeringen har lagt ut på sine egne nettsider. Her undervurderes konsekvensene av klimaendringene systematisk, ifølge Hermstad.

– Er det bare regjeringen som svikter, etter ditt syn?

– Dessverre er nok dette et relativt tverrpolitisk problem. Skiftende regjeringer har holdt på med dette lenge. Man kan si at klimaskeptikere og de som er minst opptatt av å løse problemet, setter en slags standard for politikerne. Vi lar oss alle påvirke av dem som sier at ting blir bedre, og vi tror mye mer på folk som tegner et optimistisk bilde og som har en optimistisk tankegang, enn dem som er ærlige, når noe blir negativt, svarer Hermstad.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Lurer seg selv

Han tror også at politikerne kvier seg for å snakke i detalj om tre og fire graders oppvarming, fordi det da kan framstå som om de har gitt opp hele klimakampen.

– Men politikerne lurer seg selv hvis de fortsetter å ta i dette problemet på denne måten, advarer Hermstad.

– Hvordan bør politikerne begynne å snakke om klimaendringene og den globale oppvarmingen?

– De må begynne å snakke om dette på en ordentlig måte. Vi hører til stadighet at dette er vår tids største utfordring og at situasjonen er alvorlig, men med en gang det blir snakk om å trenge dypere ned i materien, om hva som mest sannsynlig vil skje, blir ordbruken mer vag og begynner i større grad å handle om muligheter. Da blir det snakk om lengre vekstsesonger for landbruket eller nye arter som kan fiskes opp i norske farvann, svarer Hermstad.

– Jeg tror det ville blitt enklere å få oppslutning om diverse avgifter og omstillinger hvis folk hadde fått mer sannferdig og korrekt informasjon fra politikerne om hvordan framtida vil bli. I dag er politikken i altfor stor grad preget av gode ønsker, tilføyer han.

– Hvordan kan du være så sikker på at «det verste» kommer til å skje?

– Vi har gått gjennom FNs klimarapporter og intervjuet bidragsytere til rapportene. Når du snakker med klimaforskere hver for seg, drar de opp scenarioer som er mer alvorlige enn det som kommer til uttrykk i generelle synteserapporter som omfatter mange stemmer. Sånn må det nesten være i slike rapporter, men vi mister samtidig ekstremt mye tilleggsinformasjon.

– Så politikerne må være forberedt på det verste?

– De må forberede seg selv og befolkningen på det verste, sier Hermstad.

LES OGSÅ: Slik blir Norge i 2100

– Greie påstander

Professor i geologi og klimaforsker ved Bjerknessenteret, Helge Drange, ser på sin side ingen store problemer med fire av fem av regjeringens formuleringer rundt konsekvensene av klimaendringene som Hermstad har trukket fram.

– Sitatet om skogbruk er meget kontroversielt. Det finner man ikke faglig god støtte for. Hvis man går tilbake til klimaforliket kom skogen inn etter en hestehandel der Senterpartiet var tungt med. Men det er et tiltak som er høyst diskutert, og som jeg mener vi skal være veldig forsiktige med, sier Drange, og legger til:

– Bortsett fra det synes jeg det er helt greie formuleringer.

LES OGSÅ: Bellona: - Må vurdere plan B for klima

– Hinsides virkeligheten

Politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet mener Hermstad koker suppe på en spiker.

– Det er hinsides virkeligheten å kalle dette feilinformasjon. Vi bygger vår omtale på vitenskap og fakta, der rapportene fra FNs klimapanel veier tyngst. Innsiktsartikkelen det vises til, skal formidle fakta på en balansert og ryddig måte. Og nettopp det gjør vi på nettsidene våre, svarer Holte på Hermstads gjennomgang av artikkelen om klimaendringer.

Han tar for seg et av Hermstads eksempler. På spørsmål om havnivåstigning, mener Hermstad at departementet burde skrive at «havnivået vil stige med inntil en meter allerede dette århundret», ikke at havnivået kan stige.

– Her bør vi lytte til FNs klimapanel. Én meter havnivåstigning i 2100 er ifølge FN det høyeste anslaget, om utslippene bare fortsetter å vokse. Det er med andre ord det som vil kunne skje om klimapolitikken mislykkes. Norge jobber intenst for å unngå nettopp dette. Vi skal oppfylle togradersmålet, slik at havnivåstigningen ikke skal ødelegge livsgrunnlaget for store deler av verdens kystbefolkning, sier Holte og føyer til:

– Klimaendringene er svært dramatiske. Om togradersmålet ryker, er jeg redd for konsekvensene. Å hindre de mest alvorlige og omfattende ødeleggelsene som vil følge av fortsatt utslippsvekst, er det som driver oss. Her tror jeg vi er enige om målet, sier Holtet til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Norsk barnedelegasjon i Paris: – Når vi snakker med politikere sier de "ja, vi skal gjøre noe med det", men de gjør ikke noe

Dette er formuleringene som kritiseres

Regjeringen skriver: «Klimaendringene endrer levegrunnlaget for mange, blant annet gjennom svekket mat­sikkerhet og at enkelte sykdommer spres raskere.»

Hermstad og Cottis sier: «Klima­endringene vil undergrave levegrunnlaget for milliarder av mennesker. Antallet som sulter vil trolig øke dramatisk, og flyktningestrømmene blir uten historisk sidestykke».

Regjeringen skriver: «Havnivået kan stige med inntil en meter i løpet av dette århundret.» og «Utsatte landområder vil oversvømmes og kan gå tapt når havnivået stiger.»

Hermstad og Cottis sier: «Havnivået vil stige med inntil en meter allerede dette århundret. Dette vil få dramatiske konsekvenser og ødelegge boområdene for flere hundre millioner mennesker som bor i utsatte områder. Det vil også ødelegge verdifulle områder for matproduksjon».

Regjeringen skriver: «Naturen og mange arter påvirkes.»

Hermstad og Cottis sier:  «Klima­endringene vil ha enorme konsekvenser for naturen, og føre til at en stor andel av verdens dyre- og plantearter utryddes».

Regjeringen skriver: «Naturbaserte næringer som landbruk, fiske og turisme er særlig utsatt. Klimatilpasning vil være viktig for å redusere risiko for at klimaendringer skal medføre store kostnader eller tap av liv.»

Hermstad og Cottis sier:  «Klimaendringene vil gå hardt ut over naturbaserte næringer som landbruk, fiske og turisme. Samtidig vil matproduksjonen i andre land bli rammet. Det vil medføre svært høye kostnader og stille store krav til omstillingsevne om vi skal klare å møte disse utfordringene».

Mer fra Dagsavisen