Her kan sikkerheten svikte

Av Bjørn S. Kristiansen og Marie De Rosa

Regjeringen har, gjennom uttalelser fra statsminister Erna Solberg (H) og justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp), skapt et inntrykk av at Riksrevisjonens kritiske rapport om sikring av samfunnet mot terror og krise, bare handler om hvorvidt politiet og forsvaret har sikret sine egne bygg og installasjoner, slik de er pålagt. Riksrevisor Per-Kristian Foss har gjentatte ganger slått tilbake mot regjeringens påstander, og understreket overfor NTB sist uke: «På spørsmål om vår rapport også omfatter sivile installasjoner, som for eksempel strømforsyning, vann og datasentraler, så er svaret ja».

Rapporten som kom i juni, er en oppfølging av en rapport og en stortingshøring i fjor. Da kom det fram at det også gjaldt sikring av installasjoner i olje- og gassindustrien.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) i kontroll- og konstitusjonskomiteen, beskriver situasjonen slik:

– Rapporten er ikke til å misforstå – den handler både om politiet og forsvarets sikring av egne bygg og funksjoner, og om politiet og forsvarets evne til å sikre kritiske funksjoner i samfunnet.

Les også: Dette må Solberg svare på i terrorhøringa

Kommentar: Ernas helvetesuke (Arne Strand)

Alvor

Det er altså til dels alvorlige mangler både innenfor politiet og forsvarets arbeid med sikring av egne bygg, og de samme etatenes arbeid med å kartlegge og planlegge for hvilke sivile bygg de skal sikre med personell i en krisesituasjon. I Riksrevisjonens rapport understrekes alvoret på denne måten:

«Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har ikke ivaretatt sitt overordnede ansvar for samfunns- og statssikkerheten.»

Når det gjelder de sivile installasjonene, utdyper Fylkesnes slik:

– Det er funksjoner som skal sikre at grunnleggende behov i samfunnet ivaretas og sikres mot angrep. Det er både matforsyning, strømforsyning, at vi kan kommunisere med telefoner og data, og vannforsyning. Det er helt fundamentale ting. Det er dét dette handler om, sier Fylkenes.

Saken fortsetter under bildet.

 Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen forsøker å skyve på tidsfristen for objektsikring i Forsvaret med ti år. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Rammes hardt

Det er ikke kjent hvilke sivile bygg og installasjoner som enten har manglende eller mangelfullt sikkerhetsopplegg. Det som er klart, er at dersom sentrale anlegg innenfor strømforsyning blir rammet, vil konsekvensene være store.

Statnetts anlegg for kraftleveranser er eksempler på installasjoner det er særlig viktig å beskytte, forteller daglig leder Jan Helge Flesvik i sikkerhetsfirmaet Aeger Group.

– Telenors anlegg for å styre telekommunikasjonen er også kritisk. Men telekommunikasjon avhenger av strøm for å fungere, og det å styre strømmen avhenger av telekommunikasjon, sier Flesvik.

Dersom store strøminstallasjoner blir satt ut av spill, kan situasjonen fort eskalere til et kritisk nivå, ifølge Flesvik.

– Vi er blitt veldig avhengige av mobiltelefoni, og nødnettet, som nødetatene bruker, vil på et tidspunkt slutte å fungere uten strøm. Da er det også gjerne slik at myndighetenes evne til å koordinere seg selv i en krisesituasjon vil synke dramatisk.

Han påpeker at dersom sentrale deler av Telenors kjernenett blir satt ut av spill, vil dette få omfattende konsekvenser.

– Informasjons- og ledelsesapparatet som trår i kraft ved nasjonale kriser og katastrofer vil få store problemer, lokalt vil ikke politi, brann og ambulanse kunne nås på nødnumrene. I tillegg vil andre samfunnskritiske funksjoner rammes hardt, et eksempel på dette er bank- og finans – der betalingstransaksjoner ikke vil la seg utføre.

Les også: – Kysten med rumpa bar

Kraft og vann

Han påpeker at også Statnetts anlegg for kraftdistribusjon er viktig å beskytte:

– Om kritiske komponenter i sentralnettet til strømforsyningen rammes vil dette kunne forplante seg og få kritiske konsekvenser for hele samfunnets evne til å fungere. Det vil dessuten oppstå dramatiske følgefeil, eksempelvis vil telekommunikasjon relativt raskt gradvis begynne å falle ut – mobilnettet vil slutte å fungere i løpet av timer, sier han.

Vanninstallasjoner kan vi imidlertid klare oss en stund uten, ifølge Flesvik.

– Det vil jo selvfølgelig ha en negativ effekt på befolkningen dersom vannverkene blir rammet. Men det er ikke like kritisk for samfunnet, i hvert fall ikke på kort sikt, ettersom Norge er et land med god tilgang på vann.

Han påpeker at dersom et vannverk settes ut av spill vil det først og fremst ha lokale konsekvenser.

– Om dette skjer i store bysentra og situasjonen vedvarer noe særlig ut over et døgn, så vil dette begynne å få større samfunnsmessige konsekvenser. En uunngåelig følgefeil vil også bli at avløpssystemet vil slutte å fungere, noe som igjen vil gi hygieniske utfordringer.

Les også: Skjebnehøring for statsministeren

Tidligere forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) og tidligere justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) må møte. Her fra høringen i fjor. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Fakta om terrorsikring

* Politiet og forsvaret har selv ansvar for grunnsikring av egne bygg og installasjoner. Grunnsikring handler om gjerder, alarmsystem, vakthold og videoovervåking.

* Det finnes en rekke sivile bygg og installasjoner som også skal sikres mot krise, terror og krig. Grunnsikringen av disse skal hver enkelt sivile aktør stå for selv, men politi og forsvar har også her et ansvar, nemlig å bistå med sikringsstyrker.

* Riksrevisjonen påpeker i sin siste rapport at forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet ikke i nødvendig grad sørget for at grunnsikringen av objekter i politiet og forsvaret er i samsvar med sikkerhetsloven og forutsetninger fastsatt av Stortinget.

* De to departementene har bedre oppfølgingen av politiet og forsvarets bruk av sikringsstyrker, men det gjenstår fortsatt mye.

* Riksrevisjonen mener at regjeringens manglende prioritering og gjennomføring av terrorsikring kan få svært alvorlige følger for samfunnet – at det er fare for liv og helse.