Her er matteelskerne hele Norge vil ha

Det lover godt for fremtidens Norge.

– Matte inneholder så mange forskjellige ting, også finnes det ett riktig svar. Det liker jeg, sier Astrid Gjølstad Borge (13) i klasse 8F på Hovseter skole i Oslo.

– Alarmerende dårlig

I går ble resultatene av den internasjonale TIMSS-undersøkelsen for 2015 offentliggjort. Der går det frem at norske elever gjør det bedre i matematikk på 8. trinn enn i tilsvarende undersøkelse fra 2011. Problemet er bare at det de er blitt bedre i er enkel «dagliglivsmatte».

– For den matten som gjør at vi skal utvikle eksperter i viktige yrker som ingeniør, økonomi, informatikk, data, fysikk, kjemi og naturvitenskap, går utviklingen i gal retning, sa Liv Sissel Grønmo, prosjektleder for TIMSS Advanced, til Dagsavisen.

– Vi var dårlige sist gang dette ble målt på ungdomstrinnet og i videregående skole. Resultatene for TIMSS 2015 viser at det har gått fra vondt til verre. Norske elever er alarmerende dårlig i algebra, fastslo Grønmo.

Nå mener lederen for Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, Kjersti Wæge ved NTNU i Trondheim, at det er nødvendig å ta alvoret inn over seg:

– Vi er kjempeglade for at norske elever gjør det så godt på 5. trinn, men det er ikke godt nok. Ser vi på den såkalte trendkurven, er Norge ikke blitt bedre enn vi var i 2011. Vi står på stedet hvil. På 8. trinn er matematikkresultatet ganske middelmådig. Ferdighetene i algebra har sunket siden sist og er direkte dårlige. Det er et farlig tegn og et stort varsku, sier Wæge, og forklarer:

– For å gjøre matematikk på et avansert nivå og kunne studere videre, er vi nødt til å beherske algebra. Så dette er ganske alvorlig rett og slett, sier Wæge.

På Hovseter skole i Oslo er stemningen optimistisk.

Gleder seg til algebra

I likhet med mange av klassekameratene gleder 8.-klassingen Astrid Gjølstad Borge seg til å begynne med algebra etter jul – og det mangler ikke på elevenes ambisjoner:

– Vi har veldig lyst på en sekser i matte, men sier jo ikke nei til en femmer heller, smiler Andrea Ansok Frøysa (13).

At så mange elever i denne klassen er topp motivert for å lære matematikk, er kanskje ingen tilfeldighet. Ifølge den ferske TIMSS-undersøkelsen er lærerens kompetanse nemlig av stor betydning for elevenes motivasjon, læring og mestring.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Entusiastisk lærer

Mattelærer Geir Bjøreid Aabø har bachelor i informatikk, der det inngår mye matte og fysikk. I tillegg utstråler han stor entusiasme for faget:

– Jeg elsker matte og brenner for faget mitt. Det tror jeg har mye å si. I tillegg legger jeg stor vekt på å variere undervisningsmetodene. Timen starter ofte med at jeg presenterer en grubleoppgave, eller utfordring, for elevene. Vi snakker og tenker matte sammen, og bruker forskjellige metoder og løsninger for å få flere innfallsvinkler til samme problemstilling. Det skaper undring, refleksjon og nysgjerrighet hos elevene, forteller den erfarne mattelæreren.

Samtidig mener Aabø at også mengdetrening og teoriøkter må være en del av matteundervisningen hvis elevene skal lykkes:

– Ingen kan bli gode i matte uten å øve. Mye handler om å jobbe seg gjennom de utfordringene man møter, sier lærer Geir Bjøreid Aabø.

Kanskje er han eksempelet på det lederen i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, mente da han sa følgende til Dagsavisen i går:

– Det må jobbes langt bedre med å gi alle elevene kvalifiserte lærere. Statsråden sier jo selv at gode lærere er nøkkelen til bedre resultater. Da kan han ikke lukke øynene for at i fjor hadde ukvalifiserte ansvaret for rundt 1,45 millioner skoletimer.