Innenriks

Hemmelige krisetall gir Hilde Frafjord Johnson stryk

Generalsekretær Hilde Frafjord Johnson får strykkarakter av egne ansatte. Det viser hittil ukjente interne krisetall fra Kristelig Folkeparti.

Av Andreas W. H. Lindvåg, Vårt Land

På forsommeren i fjor var over syv av ti misfornøyd med hvordan Hilde Frafjord Johnson fylte generalsekretærrollen. Sent samme år mente halvparten det samme.

Det viser to arbeidsmiljøundersøkelser blant omlag 25 ansatte ved landskontoret og fylkeskontorene som Vårt Land har fått enkelte nøkkeltall fra.

LES OGSÅ: «Betydelig misnøye» med ledelsen ved KrFs kontor

Interne arbeidsmiljøundersøkelser viste alvorlig situasjon

Allerede før påske meldte Vårt Land at KrFs årsmelding for 2018 kort omtaler «betydelig misnøye» med ledelsen ved landskontoret få måneder før retningsstriden. Årsmeldingen ble behandlet på KrFs landsmøte etter at Vårt Land gikk i trykken fredag.

KrFs sentrale apparat svarte før påske at en ny undersøkelse fra slutten av 2018 viste bedring og tall på nivå med tidligere undersøkelser.

Nøkkeltallene Vårt Land nå har fått tilgang til viser derimot en langt mer alvorlig situasjon:

• På forsommeren i 2018 var 72 prosent uenig i at «generalsekretæren fyller rollen på en god og riktig måte». Halvparten av disse var ganske uenig, halvparten svært uenig.

• På tampen av 2018 sa fortsatt 49 prosent seg uenig.

I 2015 svarte 26 prosent det samme om KrFs forrige generalsekretær, Knut Jahr, erfarer Vårt Land. Hilde Frafjord Johnson overtok som generalsekretær tidlig i 2016.

LES OGSÅ: – Misnøye skyldtes nedbemanning og dårlig valg

Peker på Frafjord Johnson – og kommunikasjonssjef

Misnøyen på forsommeren skyldtes nedbemanning etter det historisk dårlige valget i 2017, svarte Johnson og KrFs sentrale apparat før påske.

Det gir et ufullstendig bilde, sier KrF-ere nå i bakgrunnssamtaler.

Særlig på blå side pekes det på misnøye med jobben Johnson spesielt, men også kommunikasjonssjef Mona Høvset, har gjort over tid. Sammen med administrasjonssjef Gunnar Rein Olsen leder de KrFs organisasjon.

I undersøkelsen fra forsommeren 2018 var halvparten uenig i at «administrativ ledelse verdsetter personalet i KrF» – 36 prosent ganske, 24 svært uenig.

LES OGSÅ: Den lange veien mot sperregrensa

Hemmelig evaluering viser svikt i valgkamp

Særlig på blå side mener man evalueringsrapporten om valgkampen i 2017, som endte i historisk lave 4,2 prosent, peker på problemer som har preget Johnsons ledertid.

Som generalsekretær hadde hun øverste operative ansvar for planlegging og gjennomføring av valgkampen. Flere kilder gir henne – i ganske stor grad også Høvset – en stor del av skylden for organisatorisk og kommunikasjonsmessig svikt. De mener de ansvarlige ikke har tatt ansvar.

Vårt Land har lest den hemmelige rapporten. Den viser svikt på en rekke punkter. Blant annet:

• Kommunikasjon: Samarbeidsvedtaket, KrFs største kommunikasjonsutfordring, ble ikke adressert i planer for valgkampen.

• Internkommunikasjon: Valgkampmateriale og veiledere kom for seint til lokal- og fylkeslag. Strategi og prioriteringer nådde ikke ut til fotfolket.

• Organisasjon: Uklar ansvarsfordeling og kommandolinjer, mangel på systematikk og strategisk kurs i planlegging. Beslutninger fattet ad hoc, uten forankring i partiorganer, gikk på tvers av vedtatte planer. Slik lanserte KrF plutselig et ekstra slagord og utvidet antall valgkampsaker kraftig våren 2018.

Rapporten peker ikke på enkeltpersoner, men identifiserer gjennomgripende problemer ved KrFs organisasjonskultur og gir konkrete eksempler.

Kilder på blå side peker derimot på generalsekretær og kommunikasjonssjef. Det gjør òg enkelte røde på noen punkter.

LES OGSÅ: Hilde Frafjord Johnson gjør comeback i KrF-toppen

Ansvarsfordelingen er komplisert

Men selv kilder på blå side vedgår at ansvarsfordelingen er komplisert. Mange tror en sentral årsak til både arbeidsmiljøproblemer og deler av valgkampsvikten ligger i at Johnsons mandat ikke ble kommunisert ut da hun ble ansatt.

Grasrota forventet en organisasjonsbygger. Hun hadde fått beskjed av partileder og sentralstyre om å bruke tid på politikk. I valgkampen fikk stortingsansatte ikke klar beskjed om at hun var deres øverste leder.

På rød side legges mye av skyld for misnøye og svikt på dysfunksjonell organisasjonskultur over lengre tid, og mener sentralstyret har formelt og reelt ansvar for å rydde opp i det. Andre mener blå side driver kampanje mot Johnson og at arbeidsmiljøtallene skyldtes KrFs motgang.

Også spenninger mellom stortingssekretariat og landskontor – og mellom generalsekretær og kommunikasjonssjef – spiller inn, mener enkelte.

Daværende partileder Knut Arild Hareide får en solid porsjon skyld av både blå og røde for flere punkter i evalueringsrapporten. Flere peker på at han og/eller sentralstyret hadde ansvar for å kommunisere Johnsons mandat til alle i organisasjonen.

Det hører også med til historien om arbeidsmiljø at flere peker på Johnsons lederstil.

LES OGSÅ: Bollestad åpnet KrF-landsmøtet med sin egen dramatiske historie

Slik svarer hovedpersonene selv

Slik svarer hovedpersonene om arbeidsmiljø og det faktum de får skyld for organisatorisk og kommunikasjonssvikt:

– Prosessen rundt nedbemanning var hovedårsak til misnøyen. Derfor viser siste undersøkelse et bedre bilde, svarer Johnson, som sier hun «har hatt gode samtaler med alle» om arbeidsmiljø og rollen sin.

– Ulike generalsekretærer har fått ulike mandat og håndtert disse ulikt. Min rolle, og måten jeg har fylt den på, har vært avklart med Hareide. Jeg har fulgt partileders styringssignal. Etter en krevende tid for KrF, er det ikke unaturlig med diskusjoner om rolleforståelse, fortsetter hun.

Høvset viser til at evalueringsrapportens hovedanbefalinger var tydeliggjøring av politisk prosjekt og organisasjonsutvikling:

– Begge har blitt systematisk jobbet med. I september 2018 vedtok landsstyret KrFs politiske prosjekt, som nå er førende for arbeidet. Vi jobber kontinuerlig med internkommunikasjon og forankring, men er ikke i mål.

Om tallene

KrFs årsmelding for 2018 omtaler kort «betydelig misnøye» med ledelsen ved landskontoret, setet for KrFs organisasjon.

Årsmeldingen ble behandlet på KrFs landsmøte fredag.

Vårt Land har fått tilgang til enkelte nøkkeltall fra to arbeidsmiljøundersøkelser, og hele den hemmelige evalueringsrapporten om valgkampen i 2017.

Arbeidsmiljøundersøkelsen fra tampen av 2018 vil først bli forelagt det nye sentralstyret som velges på landsmøtet.

Vårt Land kjenner verken fordelingen mellom «ganske» og «svært uenig» i punktet fra den siste arbeidsmiljøundersøkelsen, eller tallene om «administrativ ledelse» i denne.

Mer fra Dagsavisen