Langt flere kvinner enn menn er sykepleiere. Likevel jobbet 24 prosent flere kvinnelige sykepleiere deltid i fjor enn sine mannlige kollegaer, viser tall fra SSB.

– Heltid er mulig

Det må en holdningsendring til for å få flere kvinner i helseyrker over i heltidsstillinger, mener helseforsker Kari Ingstad.

 

Ingstad slipper i dag boka «Turnus som fremmer heltidskultur». Der peker hun på det hun mener er et holdningsproblem i de kvinnedominerte helse- og omsorgsyrkene.

– Vi må ta et oppgjør med de etablerte holdningene om at det er greit å jobbe deltid og å tilby nyutdannet helsepersonell 30 prosentstillinger. Alle skal jobbe heltid, og unntaket må være deltid, sier Ingstad.

Les også: Kraftig økning i midlertidige

Sosialiseres til deltid

De siste 15 årene har kvinners heltidsandel økt med mellom 4 og 5 prosentpoeng, viser tall fra SSB. Likevel jobber kvinner i pleieyrker langt oftere deltid enn menn i tilsvarende stillinger. Blant sykepleiere jobbet 24 prosent flere kvinner enn menn deltid i fjor, ifølge SSB-tallene. Blant leger, derimot, er kjønnsgapet minimalt. Det beviser at arbeidstakere sosialiseres inn i en deltidskultur, mener Ingstad.

– I studietida er det ingen forskjell på hvor mye legestudenter og sykepleierstudenter ønsker å jobbe. Så kommer de ut i yrkeslivet, og sykepleieren blir tilbudt deltid og legene heltid. Dermed sosialiseres de inn i hver sin arbeidskultur, sier Ingstad.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lengre vakter

Hun mener det er fullt mulig å bygge det hun kaller en «heltidskultur» i helseyrkene og viser blant annet til at heltidsstillinger er regelen snarere enn unntaket i mannsdominerte turnusyrker som politi og fengselsvesen. Nøkkelen ligger hos arbeidsgiver, ifølge Ingstad.

– Per i dag er en typisk turnus seks uker med jobbing, pluss hver tredje helg. Det gjør at vi får mange småstillinger for å fylle vaktene, særlig når det mangler personell i helgene. I stedet kan vi for eksempel legge opp til flere intensive arbeidsperioder med lange friperioder imellom, sier Ingstad.

Det forutsetter imidlertid at arbeidstakerorganisasjonene kommer arbeidsgiver i møte, mener hun.

– Arbeidsgiver vil gjerne ha fleksible ansatte som jobber helg, mens arbeidstakerorganisasjonene er skeptiske til lange vakter. Arbeidstakerne selv ønsker ikke å jobbe oftere helg, men er positive til lengre vakter. Det er der kampen står nå. Skal vi få til en heltidskultur, må vi tenke annerledes. Begge parter må gi og ta, sier Ingstad.

– Arbeidsgivers ansvar

Forbundsleder Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund avviser ikke forslaget fra Ingstad om å utvide arbeidstida, men understreker at det må skje i tråd med pasientsikkerheten og de ansattes helse. Hun tror imidlertid økt grunnbemanning er viktigere for å få bukt med deltiden.

– Vi ser at grunnbemanningen er lavere enn det reelle behovet. Kommunehelsetjenesten har blitt tilført langt flere oppgaver de siste årene, uten at bemanningen er blitt tilsvarende styrket, sier By.

Hun understreker at det først og fremst er arbeidsgivers ansvar å lyse ut hele stillinger.

– Skal man få heltidsjobb, må det være en heltidsjobb å søke på. I framtida vil det være en utfordring å skaffe nok folk i helsesektoren, og det ligger en stor arbeidskraftreserve i de som jobber deltid.