Undersøkelser viser at 67 prosent av de som har smarttelefon aldri går hjemmefra uten.

Har man først fått en smarttelefon, er det vanskelig å se for seg et liv uten. Hele hverdagen er bygget opp rundt denne elektroniske saken, som det også går an å ringe med. Du kjenner deg kanskje igjen:

Er du uten en dag, eller går tom for strøm uten å ha en ladekabel i nærheten, kommer abstinensen snikende.

Du blir urolig, greier ikke å konsentrere deg, blir uvel og vanskelig å ha med å gjøre. Eneste kuren er å dra hjem og hente telefonen, eller få tak i en lader. Lettelsen over å se ladesymbolet på telefonen, eller endelig ha telefonen i lomma igjen, er som å vinne i Lotto.

Les også: Multitasker bort ungene

Alltid på

Elevene ved Jordal ungdomsskole kjenner seg definitivt igjen i beskrivelsen:

- Man blir avhengig av den. Den blir som en del av skoleklærne, og alle har den, sier 14 år gamle Selma Torvund.

Sammen med klassekameratene Soukeyna El Montaser og Hussein Sherifi forteller hun om sine telefonvaner. Og de tre er ikke noen særtilfeller. De er som de fleste andre ungdomsskoleelever i landet.

- Jeg prøvde lenge å greie meg med en «gammeldags» mobiltelefon, men jeg greide ikke å stå imot, sier Soukeyna El Montaser ærlig.

- Så nå har jeg smarttelefon jeg også, legger hun til med et smil.

- Jeg er blitt avhengig av den, sier Hussein Sherifi, og legger til at telefonen aldri er skrudd av.

Les også: En kilde til svik og utroskap

Ser farene

De tre 14-åringene ved Jordal ungdomsskole er seg bruken bevisst, og ser farene ved at man kan bli for avhengig. De prøver å passe på at bruken ikke går ut over vanlig sosial omgang.

- Noen ganger greier jeg bare ikke å legge den vekk. Det hender jeg har den med meg i senga, og da kan klokka fort bli både to og tre før jeg greier å sovne. Da blir jeg veldig trøtt dagen etter og merker at det går ut over skolearbeidet, sier Hussein Sherifi. - Jeg skal bli flinkere til å legge den vekk, lover han.

- Timene bare flyr når jeg for eksempel sitter på Facebook, sier Soukeyna El Montaser.

- Jeg glemmer tida når jeg er på Facebook, sier Selma Torvund.

- Hva bruker dere smarttelefonen til?

- Sosiale medier. Og først og fremst Facebook, sier de tre unisont.

- Jeg bruker den mye til å ta bilder, legger Soukeyna El Montaser til.

Foreldre setter grenser

Ofte er det slik at foreldrenes bruk speiles over på barna. Det er de som setter grensene.

- De andre hjemme bruker ikke så mye smarttelefoner. Men jeg får ofte høre at «nå må du legge den vekk før vi tar den fra deg», sier Selma Torvund.

- Men nå de ikke ser det, tar jeg den fram igjen, sier hun med et smil.

- Ville dere greid dere uten smarttelefonen?

- Nei, definitivt ikke, sier de tre 14-åringene.

- Har jeg glemt den hjemme en dag, snur jeg for å hente den, sier Hussein Sherifi.

- Alle har smarttelefon, og man føler press på at man må ha det selv. Er man ikke aktiv på sosiale medier, føler man seg fort utenfor, sier Selma Torvund.

- Har det hendt at dere har prioritert smarttelefonen framfor å gå ut og treffe venner?

- Ja, det har hendt. Men bare én gang, innrømmer Soukeyna El Montaser.

- Jeg foretrekker å treffe vennene mine framfor å sitte på Facebook. Man må ikke glemme å være sosial, sier Selma Torvund.

Hun skrur av telefonen idet det ringer til neste time. Og det er hun ikke alene om.

- Mobiler skal være uten lyd i sekken i timene, og vi opplever at det ikke er noe problem. Kun unntaksvis hører vi et pip eller at en telefon ringer. Tidligere har vi tatt telefonene inn, men det er ikke lenger lov, sier rektor Halvor Holm på Jordal skole.

- Elevene er vant med å legge telefonen vekk når timen begynner, sier rektor Holm.

tom.vestreng@dagsavisen.no

Les også: Kjære foreldre

Les også: Smarttelefon og tilværelsens letthet

Venter fortsatt på framtida

Den digitale hverdagen har tatt oss med storm de siste årene. Men fortsatt venter vi på framtida.

Leder av forbrukeranalysebyrået OnLive Research, Ole Petter Nyhaug, vet mye om trender, og han ønsker framtida velkommen.

Gavefavoritt

Og vi nordmenn omfavner framtida. Når gavene åpnes 24. desember, vil nettbrett og smarttelefoner utgjør en stor andel.

– Er det vi har sett av digitale medier i dag, bare begynnelsen?

– Det er det garantert. Vi er helt i startfasen, og det vil bli en veldig spennende utvikling framover, som vil være til nytte og glede både for individer og samfunn, sier Ole Petter Nyhaug.

– Ungdom sier at smarttelefonen er blitt en del av skoleantrekket i løpet av kort tid.   Hvordan ser du for deg utviklingen her?

– Skolen er ikke flink nok til å ta i bruk teknologi, inkludert telefon, som læringsverktøy. Smarttelefoner vil ikke forsvinne, tvert imot.

Læringsverktøy

– De må ikke ses på som et uromoment i skolen, men derimot som et fantastisk lærings- og kommunikasjonsverktøy. Det vil gi elevene en oppfatning av at dette kan brukes til noe nyttig og skolen vil få større læringsgevinst. Igjen er det et problem at så mange gamle/ godt voksne mennesker tar beslutninger om disse tingene, fordi de ikke innser den endringen som er i ferd med å skje i læring, kommunikasjon etc., sier han.

Enklere liv

– Vi blir hel tida pepret med tilbud om nye apper, nyttige og unyttige. Har vi passert terskelen for hva som er fornuftig bruk av digitale medier?

– Nei, langt ifra. Dette er ting som gjør livet enklere og bedre for de aller fleste. Vi gjør undersøkelser på dette, og de viser at de som bruker apper for eksempel til reise/transport og handlelister eller annen planlegging opplever at hverdagen blir enklere – man får mulighet til å bruke tid og fokus på det som er viktigere for en. Samfunnsmessig er det også mest sannsynlig verdifullt i form av økt produktivitet. Folk flest opplever altså at teknologi og tjenester som dette er en berikelse for liv og hverdag. Det er jo derfor teknologien har entret så mange deler av livet vårt i så stor grad.  Om ikke folk opplevde at livet ble bedre, ville de kuttet ut disse hjelpemidlene, sier Ole Petter Nyhaug.

tom.vestreng@dagsavisen.no