Helsevesenet besto prøven 22/7 – kan bli bedre

Denne konklusjonen gjøres i en rapport som kartlegger helsesektorens innsats 22. juli. Rapporten ble lagt fram i dag.

Skryt for jobben

Professor Inggard Lereim har ledet arbeidet med rapporten. Han beskrev innsatsen for å hjelpe de hardest skadde 22. juli som «eminent». Alle de involverte delene av helsetjenesten fikk skryt for den jobben de gjorde i timene, dagene og ukene etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya. Lereim trakk spesielt fram traumeenhetene ved Oslo universitetssykehus.

– Overlevelsesraten var betydelig høyere enn det som er forventet ved de aktuelle skadene. Dette er et tydelig bevis på kompetansen ved Oslo universitetssykehus, sier Lereim.

Frivillige

Rapporten om helsesektorens innsats er basert på data hentet inn fra en lang rekke kilder, blant annet representanter for pårørende, de ulike helseforetakene og nødetatene og grupper av frivillige.

– Vi må ikke glemme de frivillige som bidro til å redde liv der ute. Det var en heltedåd av rang, understreket Lereim.

Generaldirektør i den svenske Socialstyrelsen, Lars Erik Holm, har ledet rådet av utenlandske eksperter som har bistått under vurderingen av helsevesenets innsats.

Han etterlyser en bedre nasjonal planlegging.

– Det fantes ulike lokale planer, men ingen egentlig koordinering. Det er behov for en nasjonal struktur som støtter den lokale innsatsen. Det vil også gi mer fleksibilitet lokalt, hvor det meste av innsatsen skjer, sier Holm.

Han påpekte også hvor viktig det er med god koordinering av samarbeidet mellom de ulike nødetatene.

Helikopterstyring

Mangelfull styring av helikoptrene ved Utøya var et stort problem, mener professor Lereim. Seks-sju helikoptre var i lufta samtidig.

– Det var mange operasjoner under lavt skydekke, det var nesten kritiske forhold, men vi hadde ingen nesten-ulykker. Vi må sørge for bedre «flight following», sa Lereim.

Han mener det fins måter å løse dette på, for eksempel ved et moderhelikopter som flyr høyt og styrer de andre.

Han peker også på systemsvikt hos AMK.

– Ambulansene fra Oslo og Buskerud hadde problemer med å følge med hverandre. Dette skyldtes ikke personlige feil, men at AMK-systemet brøt sammen, sier Lereim. (NTB)