Helsepersonell slår alarm om papirløse

Tirsdag kveld har over 2000 helsearbeidere over hele landet signert på et opprop på nettet der de protesterer mot at mennesker uten oppholdstillatelse ikke har rett til de samme helsetjenestene som den øvrige befolkningen. Det er de største organisasjonene i Helse-Norge som står bak: Den norske Legeforening, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Psykologforening, Leger uten grenser, samt Kirkens Bymisjon og Norsk Folkehjelp. De oppfordrer norske myndigheter til å gi papirløse reell tilgang på helsehjelp, «basert på helsefaglige vurderinger, yrkesetiske retningslinjer og menneskerettslige prinsipper»

Strider mot yrkesetikken

Av oppropet går det fram at helsepersonell mener de blir utsatt for stort dilemma når de må nekte mennesker helsehjelp fordi de ikke har papirene i orden. Det strider mot all yrkesetikk og den plikten helsepersonell har til å hjelpe, mener de. «Vi – sykepleiere, leger og psykologer – vil gjøre jobben vår, som er å gi helsehjelp til de som trenger det, også de papirløse», står det i oppropet. «La oss få være helsepersonell, og overlate håndheving av innvandringspolitikk til andre».

– Vi som helsepersonell ønsker at alle skal få hjelp ut i fra behov, uavhengig av status, sier Svein Aarseth i Den Norske Legeforening til Dagsavisen. Han er fastlege og leder for Rådet for legeetikk.

– Vår jobb er å lindre nød, ikke være en slags grensevoktere i helsetjenesten. Vi vil ikke brukes som et innvandringspolitisk virkemiddel. Det syns vi er galt, sier Aarseth.

– Store mørketall

–  Barn og gravide får hjelp, men barna har ikke rett til gratis vaksiner, for eksempel. Resten av den papirløse befolkningen har bare rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som ikke kan vente, sier Aarseth, som påpeker at det finnes mange sykdomstilstander som kan utvikle seg til noe mer alvorlig, om man ikke følges opp fra et tidlig stadium. Eksempler på dette er kreftsykdommer og diabetes. Aarseth anslår at det er minst 10-15.000 mennesker i Norge som ikke har rett til elementær helsehjelp.

–  Det er store mørketall, og det ligger i sakens natur at vi ikke er helt sikre på hvor mange de er. Men av pågangen på de to helsesentrene i Oslo og Bergen, forstår vi at behovet er stort. Vi ser personer der ute som ikke får den hjelpen de skal, som ikke vet hvor de skal gå for å få hjelp, og som vet lite om hvilke rettigheter de har, sier Aarseth, som også jobber som frivillig på ett av disse sentrene.