Hareides allierte mener KrF har lite å hente til høyre

Partileder Knut Arild Hareides to støttespillere i stortingsgruppa mener historien viser at partiet har velgere å hente på en venstredreining.

 

– Før 2017-valget var vi tydelige på at vi ønsket oss en sentrum-høyre-regjering, og vi sa at vi ikke ville gå i regjering med Frp. Det vil være et historisk linjeskift om vi gjør det. For min del må jeg si: Jeg kan ikke se hva som har skjedd siden den gang, som skulle gjøre at det nå er helt greit å gå inn i en regjering med Frp.

Det sier Geir Jørgen Bekkevold, én av KrF-leder Knut Arild Hareides støttespillere.

At Frps retorikk i enkelte saker klinger dårlig i KrF-ører, er velkjent. Bekkevold er mer opptatt av at den politiske avstanden til Frp, i hans øyne, er uoverstigelig.

– Og det er i respekt for den politiske avstanden at jeg mener det ikke er grunnlag for å endre det som var oppfatningen før valget. Jeg har ikke fått noen politisk begrunnelse, og hvert fall ikke en ideologisk begrunnelse, for hvorfor vi nå skal åpne for Frp, sier han.

Bekkevold viser til den lange listen over trøblete saker mellom KrF og Frp som Hareide ramset opp i sin tale til landsstyret før helgen.

Listen omhandler blant annet alkoholpolitikk, aktiv dødshjelp, søndagsåpne butikker, kontantstøtten, abort og klimaendringer.

– I en regjering hvor Frp har en stor plass og vi er små, vil vi etter min mening få store problemer med samfunnsretningen, sa Hareide.

Bekkevold kommer med et stikk til partifeller som ønsker å gå inn i Solberg-regjeringen:

– Jeg savner den samme analysen og den samme politiske begrunnelse fra dem som mener det er greit å gå i regjering sammen med Frp.

Les også: Hareide: Trygg på at mitt råd er det beste for partiet

– Like historisk med Frp

2. november møtes til sammen 193 KrF-delegater fra fylker, sideorganisasjoner og de ledende partiorganene for å ta stilling til et historisk valg: Sier landsmøtet ja til partilederens råd om å forsøke regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, eller skal KrF gjøre et nytt forsøk på å bli en del av Erna Solbergs regjering – med Frp?

Mange KrF-ere skal de neste fire ukene ta stilling, men i stortingsgruppa er de åtte representantenes syn kjent.

Bare to, Bekkevold fra Telemark og Tore Storehaug fra Sogn og Fjordane, har stilt seg skulder ved skulder med partilederen. På motsatt fløy står blant andre partiets to nestledere, Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad.

Storehaug og Bekkevold er enige om retningen KrF bør gå i, men har et noe ulikt syn på alternativet.

– Jeg mener vi kan gå inn i den regjeringen vi har nå. Men mitt primærstandpunkt er at det er bedre for KrF og for landet om det blir en regjering med Senterpartiet og Arbeiderpartiet, sier Storehaug.

– Det kan være forskjell på meg og Tore her, men jeg har alltid – helt siden jeg ble aktiv i KrF – vært veldig tydelig på at regjeringssamarbeid med Frp ser jeg på som ganske så umulig med tanke på den politiske avstanden. Jeg må være ærlig å si: Hvis det blir resultatet, må jeg gå noen runder med meg selv for å få det til å lande, sier Bekkevold.

– Men det må jeg i tilfelle akseptere om det er det flertallet i partiet mener vi bør gjøre.

– KrFs mulige samarbeid mot venstre, i regjering med Ap og støtte fra SV, er beskrevet som et historisk linjeskift. Er det et like stort og historisk linjeskift å skulle gå i regjering med Frp?

– Jeg mener det. Vi har hele tida, helt siden Bondeviks tid, vært tydelige på at den politiske avstanden mellom et kristendemokratisk parti og et liberalistisk parti, er så stor at det å sitte i regjering der man skal være enige om sakene hver eneste dag, det blir for krevende for et sentrumsparti. Det handler også om at med en gang man går inn i regjering med et fløyparti, så vil politikken nødvendigvis trekkes bort fra sentrum. Det er begrunnelsen vi alltid har hatt mot regjeringssamarbeid enten på den ene eller andre siden, sier Bekkevold.

Arne Strand: Et politisk jordskjelv er på gang

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Velgere å hente til venstre

I dag starter partiledelsen på en rundreise til fylkes- og lokallag på Sør- og Vestlandet. Hareide og minst én av nestlederne, som altså ikke deler hans syn, vil være til stede på alle møtene for å argumentere for sitt retningsvalg.

I 2017-valget klarte partiet sperregrensen så vidt, med 4,2 prosent. Lekkasjen til partier på borgerlig side var stor. Både Storehaug og Bekkevold mener at det er velgere å hente på en venstredreining basert på KrFs oppslutning siden 2001.

Mellom 1997 og 2000 ledet Kjell Magne Bondevik sentrumsregjeringen, bestående av KrF, Sp og Venstre. I 2001-valget fikk KrF 12,7 prosent.

Etter valget ble Bondevik igjen statsminister, denne gangen for den såkalte samarbeidsregjeringen, bestående av KrF, Høyre og Venstre. I 2005-valget ble KrF nesten halvert, og fikk en oppslutning på 6,8 prosent.

– Siden 2001 og fram til nå har vi hatt en nedgang som har vært formidabel, sier Bekkevold.

Bekkevold og Storehaug mener det store velgertapet fra 2001 til 2005 blant annet skyldes samarbeidet med Høyre. Og de tror at velgergruppene som forlot KrF da, er mulig å få tilbake.

– Det er tidligere gjort undersøkelser om velgerpotensialet til KrF, som viser at opp mot 20 prosent av velgerne kunne tenke seg å stemme på KrF. Men så er det grunner til at de likevel ikke stemmer på oss. Jeg tror at vi har et potensial for vekst ved å gå den veien Knut Arild råder oss til. Jeg tror at en del av de velgerne vi har mistet siden 2005 og fram til nå, er velgere som vil komme tilbake igjen. Men det er vanskelig å si noe skråsikkert om det, sier Bekkevold.

Storehaug følger opp:

– Jeg vil ikke spekulerer for mye på dette. Men om en legger historien til grunn, så mener jeg vi kan si at KrF har hatt det tøft når vi har samarbeidet med Høyre.

Les også: Innmeldingene strømmer på etter KrF-leder Knut Arild Hareides ønske om samarbeid med venstresiden: Så langt har 684 meldt seg inn, mens 58 har meldt seg ut