Innenriks

Harde fronter før bondeslag

Bøndene krever 1,45 milliarder kroner, men staten vil bare gi 410 millioner. Nå venter tøffe forhandlinger de neste dagene.

I går gikk startskuddet for forhandlingene mellom bøndene og staten om neste års jordbruksoppgjør. I 12.30-tida satte partene seg ved forhandlingsbordet, og i en pressemelding gjorde organisasjonene det klart: «Jordbrukets forhandlingsutvalg forventer at regjeringen viser betydelig forhandlingsvilje».

Det er duket for et veritabelt oppgjør:

Bøndenes opprinnelige krav er på 1,45 milliarder kroner. Statens tilbud er over én milliard lavere – 410 millioner.

Harde fronter

Statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell i Landbruks- og matdepartementet har omtalt bøndenes krav som «ikke spesielt musikalsk», og vist til at det ligger an til moderate lønnsoppgjør ellers i samfunnet. Leder Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, har vært klar på at statens tilbud har skapt «stor frustrasjon blant bønder», og antydet så sent som mandag denne uka at det var usikkert om hvorvidt bøndene i det hele tatt ville gå i forhandlinger.

Kommunikasjonssjef i bondelaget, Lise Boeck Jakobsen, er klar på at bøndene forventer et løft.

– Vi kan ikke akseptere løsninger som gir betydelig tap for store produsentgrupper. Det betyr i realiteten at grupper i landbruket blir satt opp mot hverandre. Noen får mer noen får mindre. Å flytte midler på den måten er ikke en satsing på landbruket, sier hun.

Den oppfatningen deles av Norges bonde- og småbrukarlag, får Dagsavisen opplyst.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

De store får

Småbrukarlaget har de siste årene brutt forhandlingene. I fjor ble det brudd blant annet etter at Nationen trykket en tekstmelding fra Forsell som var ment for en av departementsrådens kolleger, men ble feilsendt en Nationen-journalist. Der het det blant annet: «Nå synes jeg vi skal bruke den tida som trengs for å disiplinere Småbrukarlaget til ansvarlig og seriøs opptreden. Så får vi se om det bare blir Bondelaget til slutt».

Høyre/Frp-regjeringen har aldri lagt skjul på at den ønsker å legge til rette for økt produksjon hos større produsenter. Lønnsutviklingen viser det: Bøndene hadde en solid oppgang på 13 prosent fra 2014 til 2015, men veksten var stigende med størrelsen på brukene – og negativ for de minste.

Les også: – Vi har flyttet bunnplanken

Mer fra Dagsavisen