Haran (27) fikk sjansen hos McDonalds: – Uten en jobb å gå til, hadde jeg blitt deprimert

Utviklingshemmede Haran Vimalachandran fikk fast jobb på McDonalds. Det er både han og sjefen glad for.

Av Hanna Skotheim, Fontene

Klokka har så vidt passert ti, men allerede har en blanding av kjøtt– og osteos rukket å spre seg i lokalene til McDonalds på Alnabru. Restauranten er til gjengjeld helt plettfri. Det er takket vært 27 år gamle Haran Vimalachandran. Det er også han som sørger for at det aldri går tomt for ballonger og ketchup, at søppelkassene ikke flyter over og at overflødig papp pakkes sammen og knyttes. Pappen finner han inne på et lagerrom utstyrt med en oransje komprimeringsmaskin. Her inne har han funnet sitt favorittsted. På lagerrommet kan han nemlig jobbe helt uforstyrret.

Det er litt over to måneder siden Vimalachandran fikk seg fast jobb på McDonalds. Da hadde han vært arbeidsledig en stund. Han synes arbeidsoppgavene ble for lite varierte i den forrige jobben som renholder på en ishockeyarena og ønsket ikke å være der lenger. Men han ville ikke gå arbeidsledig og kom tilfeldigvis i prat med en som introduserte han for HELT MED, en modell som hjelper mennesker med utviklingshemming ut i det ordinære arbeidslivet.

Vimalachandran klarer seg godt selv, men han har en lett utviklingshemming som gjør at ikke alt kommer like lett for han. Tall og ord synes han for eksempel er vanskelig. Han må også ha muligheten til å jobbe i sitt eget tempo.

– Det betyr mye å ha fast jobb. Jeg mener alle som har en form for utviklingshemming bør få muligheten til å jobbe. Mange sitter bare hjemme og risikerer å bli deprimert. Jeg hadde selv blitt deprimert hvis jeg ikke hadde hatt en jobb å gå til, sier Vimalachandran som i dag jobber fire timer hver dag fra mandag til fredag.

– Faller du utenfor, mister du mye

I dag er det åtte av ti personer med utviklingshemming som ikke har noe arbeid å gå til etter endt skolegang. Det synes Elisabet Askjer Nordahl er skremmende. Hun er utdannet spesialpedagog, men jobber i dag i kompetansebedriften SENS og er ansatt som jobbspesialist i HELT MED. Der har hun ansvar for å følge opp de ansatte i HELT MED i Osloregionen. En av disse er Haran Vimalachandran, som hun besøker minst én gang i uka.

– Det å gå uten jobb har stor innvirkning og du kan fort komme inn i en dårlig sirkel. HELT MED ønsker å snu denne trenden og jobber for at mennesker med kognitive utfordringer skal få muligheten til å utvikle seg og bruke sine ressurser i arbeidslivet. Da er det meningsfylt å kunne hjelpe folk til å få jobb og til å bli i en jobb de ønsker seg, sier Nordahl.

Hun mener bedrifter blir rikere av mangfold på arbeidsplassen, men at det da er viktig å gi oppfølging hvis det trengs.

For å bedre arbeidsledighetsstatistikken, vil Arbeiderpartiet nå fremme et forslag som skal garantere utviklingshemmede jobb. Det synes Nordahl er positivt.

– Jeg er glad for alle tiltak som er med på å gi flere muligheten til å delta i arbeidslivet. Jobb er en svært viktig arena i samfunnet vårt. Faller du utenfor, mister du derfor mye. Det å ha en klokke som ringer og noe å stå opp til, betyr mye. Så, ja takk til tiltak som forplikter partiene til å gi tilbud om arbeid og støtte.

Oppfordrer flere bedrifter til å involvere seg

Det var for to år siden at initiativtakerne bak HELT MED mente det måtte et konkret tiltak til for å hindre at personer med utviklingshemming faller utenfor arbeidslivet. Scandic-hotellene var prosjektets første samarbeidspartner. Deretter ballet det på seg, og siden mars i år har McDonalds på Alnabru blitt en av flere bedrifter som HELT MED samarbeider med.

Det var HELT MED som kontaktet McDonalds sentralt og informerte om prosjektet. Da McDonalds sa de ønsket å bidra til at flere mennesker med kognitive utfordringer får et jobbtilbud, ble restauranten på Alnabru den første til å delta i prosjektet. I samarbeid med restaurantsjef Samim Yousufi ble de enige om hvilke arbeidsoppgaver bedriften hadde behov for å få utført. De ble også enige om at oppgavene skulle kunne tilpasses den enkelte ansatte. Dermed testet McDonalds ut HELT MED.

Målet med modellen er at 1000 personer skal ha fått fast jobb innen 2027. En av de som allerede har fått det, er Haran Vimalachandran. Restaurantsjef Yousufi skryter av jobben 27-åringen gjør.

– Jeg ble overrasket over hvor flink og nøye Vimalachandran var, sier Yousufi og oppfordrer flere bedrifter til å involvere seg i HELT MED.

– Jeg er sikker på at mange arbeidsgivere ikke forstår hvor mye potensial det ligger hos disse menneskene. Hvis flere bedrifter involverer seg, vil det oppstå jobbmuligheter for de fleste, legger restaurantsjefen til.

De som ansettes gjennom HELT MED, beholder sin uføretrygd og mottar i tillegg lønn tilsvarende 20 prosent av sammenlignbar tariff. Bortsett fra spesielle lønnsbetingelser, er arbeidskontrakten lik det alle andre arbeidstakere har. Arbeidsbetingelsene er omforent med fagorganisasjonene til LO, som FO, Fellesforbundet, Handel og kontor og Fagforbundet.

Finner de gode «jobbmatchene»

Før Haran Vimalachandran fikk jobben på McDonalds, var han på en kartleggingssamtale med ansatte i HELT MED. Da det etter en stund ble en ledig stilling hos McDonalds, så de at Vimalachandran kunne være en god kandidat til stillingen.

– Som alle andre, har også mennesker med utviklingshemming varierte jobbønsker. Derfor jobber HELT MED med å finne de gode «jobbmatchene». Det gjør forhåpentligvis at kandidatene ønsker å bli værende på arbeidsplassen lenge, sier Nordahl.

Alle som får tilbud om jobb gjennom modellen, har først en fire ukers praksisperiode. Da Vimalachandran hadde det, kom Nordahl ganske ofte på besøk. Men etter hvert som Vimalachandran ble varmere i trøya, har hun kommet sjeldnere. Likevel er det viktig at de to møtes jevnlig.

– Jeg og Vimalachandran må ha en god relasjon slik at han føler han kan si ifra til meg hvis noe er vanskelig. Jobbspesialisten skal også være en støtte for arbeidsgiver. Derfor er det viktig at det etableres trygge relasjoner mellom alle i samarbeidet. Vi lærer best under trygge omstendigheter. Min jobb er derfor å forsikre meg om at dette er på plass, sier Nordahl.

Samtidig som det er viktig at Vimalachandran skal jobbe i sitt eget tempo, er det også viktig at han ikke stagnerer. Derfor spør Nordahl ofte Vimalachandran om det er noe mer han ønsker å prøve seg på slik at det legges til rette for at han kan utvikle seg i jobben. Når Fontene besøker 27-åringen på jobb, har han nettopp lært seg å feste kvitteringsrullen. Han har også begynt å hjelpe de besøkende som ikke helt forstår selvbetjeningskiosken.

– Da jeg starta i jobben her, kunne jeg ingenting. Men jeg tenkte positivt og ga ikke opp. Det er bare sånn du kommer deg framover, sier Vimalachandran som liker alle utfordringene og som opplever at han føler seg bra når han kommer hjem etter endt arbeidsdag.

– Det føles fint å ha klart det. (FriFagbevegelse)