Innenriks

Har reddet 2.400 friluftslivsområder fra å gå tapt

I år er det 60-årsjubileum for en ordningen, som Norsk Friluftsliv mener må endres.

Bilde 1 av 2
I 2006 bidro daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap), finansminister Kristin Halvorsen (SV) og kommunal- og regionalminister Åslaug Haga (Sp) til at nok en eiendom gikk fra å være privat til offentlig. Av de om lag 2.400 områdene som er blitt varig vernet siden 1958, ligger omtrent 90 prosent i strandsonens 100-metersbelte, ifølge Miljødirektoratet.

I 2006 bidro daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap), finansminister Kristin Halvorsen (SV) og kommunal- og regionalminister Åslaug Haga (Sp) til at nok en eiendom gikk fra å være privat til offentlig. Av de om lag 2.400 områdene som er blitt varig vernet siden 1958, ligger omtrent 90 prosent i strandsonens 100-metersbelte, ifølge Miljødirektoratet. (Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpx)

Av Tor Sandberg

Helt siden 1958 har staten bidratt med penger til kommunale oppkjøp av badestrender, turområder og andre områder hvor folk ferdes på fritiden. Der hvor det kunne ha vært gjerder, boliger eller andre stengsler, er det derfor i stedet fritt fram for alle.

Ønsker evaluering

– En veldig positiv ordning. Det er vel verdt å feire at så mange områder er blitt sikret for allmennheten, sier generalsekretær Lasse Heimdal i Norsk Friluftsliv.

Likevel mener han det er på høy tid å evaluere og endre ordningen. Han stiller blant annet spørsmål om størrelsen på bevilgningene.

Da statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i 2006 sørget for statlig kjøp av en del av badestranden på Huk på Bygdøy i Oslo, forsikret han at det i årene som kom ville bli satt av mer penger til sikring av friluftslivsområder. I stedet har bevilgningene til formålet stagnert. De siste seks årene har 35-40 millioner kroner vært tilgjengelig per år, opplyser Miljødirektoratet, mot 30 millioner kroner i 2006.

– Også kommunene bidrar til sikring av friluftslivsområder, så totalt sett brukes det sannsynligvis om lag 100 millioner kroner i året på dette. Skulle det ha monnet, burde det minst ha vært snakk om et par hundre millioner i året, mener Heimdal.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Han viser til at tomtene det er viktigst å sikre nær byer og tettsteder, ofte også er de dyreste tomtene.

Samtidig er Heimdal kritisk til at kommunene i det hele tatt er nødt til å bruke store beløp på «slike reparerende tiltak».

– Ordningen med sikring av friluftslivsområder eksisterer på grunn av manglende og dårlig arealplanlegging i kommunene, konstaterer Heimdal.

Dette kommer blant annet til uttrykk ved den langvarige nedbyggingen av strandsonen. Som Dagsavisen skrev torsdag, er nå bare 30 prosent av strandsonen i Akershus, Oslo og Buskerud tilgjengelig for folk flest.

Les mer om det her: Tusenvis av byggetillatelser i strandsonen er blitt gitt på feil grunnlag

– Skrekkelig treig

En annen side ved den statlige støtteordningen for oppkjøp av friluftslivsområder, er at den er «skrekkelig treig», påpeker Heimdal.

– Ofte dukker attraktive tomter opp på kort varsel, men for kommunene kan det være vanskelig å få pengene de trenger fra staten i tide til å få kjøpt disse tomtene.

I stedet for en årlig søknadsfrist i januar, med utbetalinger ut over våren og sommeren, slik det er nå, tar Heimdal til orde for «et slags eiendomskontor».

– Det bør være mulig å gjøre avtaler på kort varsel, på samme måte som da Stoltenberg-regjeringen flesket til og kjøpte på Huk, mener han.

Men en ting er kjøp, noe helt annet er oppfølging.

– I dag er mange friluftslivsområder som er blitt kjøpt av kommunene, i veldig dårlig forfatning på grunn av manglende vedlikehold. Det må også brukes tilstrekkelig med ressurser på dette, understreker Heimdal.

Les også: Mener Frp tar knekken på kystkommunene

Mer fra Dagsavisen