Innenriks

- Har oversett tidstyvene

SKOLE: Regjeringens nye lærerløft løser ikke skolens problemer med tidstyver, byråkrati og dokumentasjonskrav, mener flere kritikere.

Kritikken understøttes i en undersøkelse Skolelederforbundet har gjennomført blant 320 rektorer over hele landet, og som avdekker en akutt mangel på støtte fra andre yrkesgrupper i skolen. Leder Solveig Hvidsten Dahl mener gårsdagens lansering av lærerløftet først og fremst markerer en betydelig satsing på kompetanseheving av lærere.

- Behovet for andre yrkesgrupper som skal sikre lærerne tid til kjerneoppgavene nevnes også. Men det vil ikke skje noe betydelig på dette området før regjeringen forplikter seg til å støtte kommunene med friske midler beregnet til å ansette nye yrkesgrupper i skolen. Først da får vi det skoleløftet vi etterlyser, sier Solveig Hvidsten Dahl i Skolelederforbundet, som er en del av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, YS.

Hadde ventet mer

Halvparten av norske skoler mangler viktig støttepersonell som helse- eller miljøarbeidere, viser det seg. En av tre rektorer forteller at de må gjøre alt administrativt papirarbeid alene, uten noen form for avlastning verken på skolen eller i kommunen. I sum gir dette lærerne mindre tid til hver enkelt elev, og skolelederne mindre tid til pedagogisk utviklingsarbeid, mener flere.

- Jeg hadde ventet at lærerløftet ville innebære tydeligere mål om støttefunksjoner, som skolehelsetjeneste, rådgivere og kontorpersonell. Og at det ble satt krav til økt lærertetthet, sa Aps utdanningspolitiske talsmann Trond Giske, ifølge NTB etter gårsdagens pressekonferanse.

Regjeringens lærerløft inneholder i all hovedsak fire hovedpunkter: I løpet av ti år skal alle som jobber i skolen ha ekstra kompetanse i matte, engelsk og norsk. Regjeringen vil også gjøre lærerutdanningen til en femårig masterutdanning, styrke videreutdanningen for lærere og gi lærere flere karrieremuligheter innenfor yrket. Prosessen vil ta tid. For lang tid mener noen.

- Kompetansekravet innfases ikke fullt ut før i 2029, og de første lærerstudentene med femårig mastergrad vil være i jobb først i 2022, sier Giske.

Krever handlingsrtom

YS-leder Jorunn Berland mener elevene hadde trengt et skoleløft like mye som et lærerløft.

- Vår undersøkelse viser at lederne etterlyser en forsterkning av skolene med flere ansatte fra andre yrkesgrupper, særlig ansatte med helse- og sosialfaglig ekspertise. Lærerløftet viser at regjeringen fortsatt er for vag når det gjelder å komme med konkrete tiltak for å få opp andelen ansatte med annen type kompetanse i skolen, påpeker Berland.

Regjeringens støtteparti Venstre savner en plan for å rekruttere flere lærere fra andre yrkesgrupper, spesielt ingeniører og økonomer. Heller ikke leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, synes regjeringen løser rekrutteringskrisen i norsk skole.

- Det er nødvendig å få til en bedre lønnsutvikling og ikke minst la lærere være lærere. I forbindelse med streiken så vi en tillitskrise. Lærerne krever å få et profesjonelt handlingsrom, framholder Lied overfor NTB.

karin.fladberg@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen