HAR LAGT VED LENKE TIL AKTUELL RAPPORT. Truede arter trues av motorsaga

Det frivillige skogvernet fungerer ikke, mener Naturvernforbundet. Nå vil miljøorganisasjonen selv overbevise skogeiere om å stanse motorsaga og bidra til mer skogvern.

Den jobben er det egentlig Norges Skogeierforbund og Miljødirektoratet som skal gjøre, men Naturvernforbundet er ikke imponert over hva de har fått til så langt.

– Det finnes mer enn 420 registrerte skogsområder av nasjonal eller internasjonal verdi som det ennå ikke er igangsatt noen verneprosess for, påpeker Gjermund Andersen, leder av Skogutvalget i Naturvernforbundet.

– I tillegg kjenner vi til flere andre områder av svært stor verdi og med mange truede arter, som bør vernes, slik som i Follsjå-området i Notodden, fortsetter han.

Les også: Bille gjenfunnet etter 100 år

Søker om penger

– Hva vil dere gjøre for å få skogeiere til å gå med på frivillig vern av viktige skogsområder?

– Mange skogeiere blir ikke informert om at de kan komme svært godt ut av det økonomisk, hvis de går med på frivillig vern av skog. Vi ønsker å dra ut i felten og snakke med dem om dette, svarer Andersen.

– Kan ikke det innebære å utsette skogeiere for et utilbørlig press, hvis en delegasjon fra Naturvernforbundet plutselig dukker opp på tunet og forlanger vern?

– Det vil ikke være snakk om en delegasjon, men én person som kommer for en hyggelig prat.

– Har Naturvernforbundet ressurser til å oppsøke hundrevis av skogeiere over hele landet på denne måten?

– Vi søker nå Miljødirektoratet om penger til tre årsverk over to år, til dette arbeidet. Skogeierforbundet får allerede betalt for å gjøre det samme, men de gjør ikke en god nok jobb.

– Hva er det som svikter?

– Det mest sjokkerende er at skogeiere som sitter på områder med store naturkvaliteter, ikke har fått henvendelser fra Skogeierforbundet om muligheten for frivillig vern av disse områdene.

Det er nærmere 2.400 truede arter i Norge. Av dem lever om lag halvparten i skogene våre. I Follsjå-området i Notodden er det så langt funnet 85 rødlistearter. Likevel pågår det omfattende hogst i samme område.
Foto: Foto: Sigve Reiso

Det er nærmere 2.400 truede arter i Norge. Av dem lever om lag halvparten i skogene våre. I Follsjå-området i Notodden er det så langt funnet 85 rødlistearter. Likevel pågår det omfattende hogst i samme område. Foto: Sigve Reiso

455 millioner i 2021

Stortinget har vedtatt vern av 10 prosent av de produktive skogene i Norge. Per oktober 2020 er 5,0 prosent av det totale skogarealet og 3,8 prosent av det produktive skogsarealet vernet, går det fram av Klima- og miljødepartementets budsjettforslag for 2021.

Der står det også å lese at bevilgningene til skogvern har vært på over 400 millioner kroner årlig siden 2017. For kommende år foreslås en bevilgning på 455 millioner kroner til formålet.

«Posten dekkjer utgifter til erstatning av dei økonomiske tapa eigarer og rettshavarar har ved skogvern etter naturmangfaldlova og markalova», forklares det i budsjettforslaget.

«Arbeidet med frivillig vern av privateigd skog er ein suksess, som også i 2021 er venta å føre til vern av viktige skogsareal», står det også å lese der.

– Er du uenig i at det det frivillige skogvernet er en suksess?

– Ordningen med frivillig vern har ført til at det er blitt færre konflikter med skogeierne, men til gjengjeld har det blitt flere konflikter med miljøinteressene, svarer Andersen.

– Det at 424 områder av stor nasjonal eller internasjonal verdi fortsatt ikke er vernet og svært verneverdige skoger hogges, viser at det frivillige vernet ikke har fungert godt nok.

Les også: Fuglearter utryddes 1.000 ganger raskere enn de ville blitt uten menneskelig påvirkning

«Ingen arter skal utryddes»

Miljødirektoratet kan også lastes for noe av dette, mener Naturvernforbundet.

I desember 2018 sendte Klima- og miljødepartementet brev til Miljødirektoratet og ba om at skogvernarbeidet ble rettet mot «områder med de viktigste vernekvalitetene. Dette blant annet ved at man aktivt kontakter private skogeiere for om mulig å oppnå frivillig vern av viktige kjente skogvernkvaliteter.»

«Også miljømyndighetene skal kunne ta slik kontakt med private skogeiere når det er hensiktsmessig», påpeker Klima- og miljødepartementet videre i det samme  brevet.

Klima- og miljødepartementet viser også til det overordnede målet om å «identifisere områder som kan bidra til å dekke mangler i skogvernet», noe som vil ha betydning for å nå ikke minst to nasjonale mål, nemlig følgende:

Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres.

Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner.

– Det virker ikke som om Miljødirektoratet har gjort jobben sin, konstaterer Andersen nå, snart to år etter at Klima- og miljødepartementet ga sin marsjordre.

– Fortsatt er mange av områdene som skogeiere tilbyr for vern, av liten eller ingen verneverdi, eller så er de ikke av de naturtypene vi trenger å verne mer av.

Gjermund Andersen, leder av Skogutvalget i Naturvernforbundet.
Foto: Foto: NOA

Gjermund Andersen, leder av Skogutvalget i Naturvernforbundet. Foto: NOA

Brev til skogeiere

Som tidligere skrevet i Dagsavisen, er Follsjå-området i Notodden, et av de mange områdene hvor Naturvernforbundet ivrer etter vern.

Området omfatter 153 kvadratkilometer med lavereliggende skog, og har stor tetthet av skoger med høy naturverdi. I en ny rapport fra BioFokus, utarbeidet for Naturvernforbundet, konkluderes det med at 32,1 kvadratkilometer av området har nasjonal verneverdi.

Så langt er det funnet 85 rødlistearter av fugl, sopp, lav, moser og insekter tilknyttet gammel bar- og blandingsskog der.

Follsjå-området omfatter «skoger vi knapt har tilbake i Norge og Norden, og enda sjeldnere i lavlandet, der artsmangfoldet er større enn i fjellskogene som vanligvis vernes».

Det står å lese i et brev som Naturvernforbundet nå planlegger å sende til dem som eier skog innenfor de 32,1 kvadratkilometerne.

Her argumenteres det for frivillig vern også på følgende måte:

«Ordningen medfører at du får en svært god (vesentlig bedre enn det som er mulig å ta ut ved hogst) og skattefri erstatning for tømmeret du ikke kan hogge, også for de arealene som du ikke får levert tømmer fra, på grunn av naturvernrestriksjoner i sertifiseringsordningen.»

«For øvrig beholder du i praksis alle rettigheter; eiendomsretten, retten til jakt og fiske, retten til fortsatt å bruke og vedlikeholde bygninger. Vintertransport og vedhogst til hytter i verneområdene gis det også tillatelse til.»

Les også: Seniorforsker: – Hyttebyggingen har drastiske konsekvenser

«Klekkelig betalt»

«Det er kun retten til å hogge skogen du gir fra deg – og den får du klekkelig betalt for», heter det videre.

– Tror du at dere i Naturvernforbundet vil klare å overtale mange skogeiere til frivillig vern av viktige områder både i Follsjå-området og andre steder i Norge?

– Det er om lag 130.000 skogeiere i Norge. Få av dem driver skogen selv. Mange har satt bort driften til andre aktører, svarer Andersen.

– Mange av skogeierne bor også i byene og har skogen som et feriested hvor det ikke bare er antallet kubikk tømmer som er viktig, fortsetter han.

– Totalt sett er det en sammensatt gruppe, men den enkelte skogeier er som regel en rasjonell person. Så, ja jeg tror det vil være mulig å få til mye frivillig vern, hvis skogeierne bare får vite hva det innebærer både økonomisk og på andre måter.

 

– Jobber kontinuerlig

Norges Skogeierforbund erkjenner at de ikke har informert alle landets skogeiere om muligheten for frivillig vern.

– Det er over 120.000 skogeiere i Norge, og vi har nok ikke nådd ut til alle med informasjon, men dette er noe vi jobber kontinuerlig med, sier Nils Bøhn, direktør skog og arealtilknyttet virksomhet i Norges Skogeierforbund.

Samtidig sier Bøhn at Norges Skogeierforbund «ser det ikke som hensiktsmessig å ta direkte kontakt med alle skogeiere i Norge» om dette.

– Men samtlige som er medlem i en skogeierorganisasjon har fått informasjon om ordningen via medlemsblad, informasjonsbrosjyre laget i samarbeid med Miljødirektoratet, nyhetsbrev, i forbindelse med utarbeiding av miljøplan for eiendommen eller gjennom direkte kontakt med ansatte i skogeierorganisasjonene, poengterer Bøhn.

– I tillegg har det gått ut informasjon fra miljøforvaltningen til skogeiere som er berørt av enkelte naturtyperegistreringer. Vi besvarer alle henvendelser fra skogeiere angående frivillig vern så fort som mulig. Når det gjelder å ta direkte kontakt med skogeiere angående frivillig vern, prioriterer vi de skogeierne vi ser har kjente miljøkvaliteter på sin eiendom som tilsier at frivillig vern kan være aktuelt, uavhengig av om de er organisert hos oss, fortsetter Bøhn.

 

– Flere hundre tilbud

– Hvorfor finnes det da mer enn 420 registrerte skogsområder av nasjonal eller internasjonal verdi som det ennå ikke er igangsatt noen verneprosess for, som Naturvernforbundet påpeker?

– Framdriften i vernearbeidet har økt vesentlig siden man startet opp med frivillig vern på starten av 2000-tallet, og det sendes inn flere hundre tilbud om frivillig vern i året, svarer Bøhn.

– Alle sakene krever en viss saksbehandlingstid, og verken vi eller forvaltningsapparatet har kapasitet til å jobbe med særlig mange flere saker akkurat nå.  Det er viktig å påpeke at det ikke vil bli gjennomført hogst i disse Narin-områdene (de 420 nevnte områdene, journ. anmrk) før frivillig vern er vurdert, tilføyer han.

– Naturvernforbundet hevder at svært verneverdige skoger hogges?

– All skog som det selges sertifisert tømmer fra gjennom skogeierorganisasjonene, skal være vurdert for om de har miljøkvaliteter gjennom Miljøregistreringer i Skog (MiS), svarer Bøhn.

– Dette er en vitenskapelig fundert kartleggingsmetode som skal sikre at det finnes tilstrekkelig mengde med viktige livsmiljøer for sjeldne og truede arter i skogen over tid. I tillegg sjekkes ulike miljødatabaser for å klargjøre om det finnes truete arter eller verdifulle naturtyper i området.

 

– Er av høy kvalitet

– Naturvernforbundet hevder også at mange områder som tilbys for vern, ikke er egnet til formålet?

– Svært mange av tilbudene som sendes inn er av høy kvalitet. Skogeierorganisasjonenes arbeid med frivillig vern har bidratt til at man de siste årene har brukt opp hele skogvernbevilgningen hvert år, og at områdene som vernes har høy kvalitet, svarer Bøhn.

– Vi anbefaler ikke skogeiere å sende inn tilbud om vern dersom vi mener at skogen ikke kan være aktuell for frivillig vern, og vi har ofte dialog med miljøforvaltningen hos fylkesmennene før vi sender inn tilbud, svarer Bøhn.

Han påpeker også at det fylkesmennene som tar stilling til om aktuelle områder oppfyller kravene til vern eller ikke.

– Hva tenker du om at Naturvernforbundet nå selv vil informere skogeiere om muligheten for frivillig vern?

– De, som alle, andre står fritt til å fortelle om ordningen. Frivillig vern-arbeidet er basert på at det er skogeierorganisasjonene som bistår skogeierne i arbeidet med å tilby skogområder. Vår erfaring er at dette fungerer godt, da skogeierne har tillit til at vi gir dem riktig og fullstendig informasjon om hva det vil bety for dem å tilby et område for frivillig vern.

 

– Informasjonen når fram

Naturvernforbundet har nå søkt Miljødirektoratet om 2,8 millioner kroner til arbeidet med å informere skogeiere. Bare i fjor fikk Skogeierforbundet, de fire skogsamvirkene og Norskog, som også organiserer skogeiere, til sammen nær 10 millioner kroner til å tilrettelegge for frivillig vern.

Seksjonssjef Knut Fossum i Miljødirektoratet, er fornøyd med den jobben som utføres for disse pengene.

– Vi opplever at skogeierorganisasjonene jobber godt med å formidle kunnskap om ordningen med frivillig vern, både ved oppfølging av prioriteringene som er gitt fra vår side og gjennom andre tiltak.

– Det fremmes nå svært mange tilbud om frivillig vern av skog, noe som tyder på at informasjonen når fram, sier Fossum.

Hvilke skogstyper som skogeierorganisasjonene bør prioritere i perioden 2020-2025, ble presisert i et brev Miljødirektoratet sendte Skogeierforbundet i januar i år.

Til Naturvernforbundets kritikk av jobben Miljødirektoratet selv gjør, har Fossum følgende å si:

– Det stemmer at det takkes nei til en del tilbud, enten fordi områdene ikke har god nok kvalitet eller fordi det er skogtyper vi allerede har vernet mye av.  Vi mener det i utgangspunktet er bra at mange skogeiere tilbyr skog for vern, og det er viktig at de områdene som det faktisk gås videre med, bidrar til skogvernet på en god måte.

– Når det gjelder konkrete områder som nevnes av Naturvernforbundet, er det lagt ned mye innsats for å få tilbud om frivillig vern av skog i Notodden. Det er gitt en rekke tilbud her og Miljødirektoratet har også kjøpt areal som kan inngå i makeskifte for skogeiere som har satt vilkår om det.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.