Innenriks

– Har ikke nok ADHD-kunnskap

– Dessverre ser det ut til at mange fastleger mangler nok kunnskap for å behandle ADHD på en god måte.

Det sier Gry Lunde, generalsekretær i ADHD Norge, som har 10.000 medlemmer og er Norges største organisasjon innen psykisk helse.

– Mange vet ikke hvordan de skal prøve ut, vurdere og evaluere bruk av ADHD-medisin. Samtidig ser vi at man ofte ikke følger helsemyndighetenes anbefaling om såkalt psykoedukativ behandling. Det vil si andre former for behandling enn den rent medikamentelle, sier Lunde.

Les også: Eksplosiv økning i bruk av ADHD-medisin hos voksne

Ifølge Sosial- og helsedirektoratet har 3–5 prosent av barn og unge under 18 år ADHD. Blant voksne som har fått diagnosen i barne- og ungdomsårene, vil to av tre ha symptomer i mange år. Likevel vet man ikke hvor mange barn som fortsatt har symptomer som voksne.

Et fellestrekk er det likevel at mange voksne sliter med tilleggslidelser som rus, psykiske lidelser eller psykososiale vansker.

– Vi får ofte høre at en henvisning for ADHD ikke er nok til å få den hjelpen man trenger. Mange opplever at de må ha komplekse problemer for å få hjelp. Det er mye forebyggingspotenisal i denne gruppa, fastslår Gry Lunde.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hun forteller at de som har ADHD også ofte har økt risiko for å komme i fengsel eller havne i økonomisk trøbbel.

– Mange har behov for psykolog, parterapi, foreldreveiledning og oppfølging av familievernkontor.

– Denne gruppa har også ofte en betydelig utfordring med å administrere egen medisinbruk. I sum er de en utsatt gruppe man burde ta mer på alvor, sier Lunde, og legger til:

– De faller ofte mellom to stoler, mellom spesialisthelsehelstjeneste og fastlegesystem. I tillegg har vi et hjelpeapparat som ikke greier å snakke sammen.

– Dette er krevende for ressurssterke foreldre med ADHD-barn, men enda mer krevende for voksne med nedsatt funksjonsevne. ADHD går i arv, og i noen familier sliter både barn og voksne, sier Gry Lunde i ADHD Norge.

Mer fra Dagsavisen