Har hatt ettåringer i 50 år

Av Stian Fyen og Karin Lillian Fladberg

– Jeg møter foreldre som blir engstelige av medieoppslag hver eneste høst, sier barnehagestyrer Kirsti Eriksen hos Sogn studentbarnehage.

I disse dager fyller barnehagen 50 år og feirer med barn, foreldre og tidligere ansatte. Barnehagen har helt siden oppstarten tatt imot de aller minste barna, også de under ett år, for å få hverdagen til travle studentforeldre til å gå opp. Her tar de mot barn så unge som åtte måneder for at studentene ikke må planlegge å få barn før 31. august for å få barnehageplass.

Hvert år raser debattene om hvorvidt det er bra for de yngste barna å gå i barnehage. Men Eriksen er ikke i tvil om at det er ufarlig for de minste å gå i barnehage.

LES OGSÅ: – Forskjellene er for store

Trygt for barna

– Jeg pleier å si at jeg som pedagog med lang erfaring kunne ikke tatt imot små barn hvis jeg ikke hadde sett at de har det fint. Jeg kan ikke tro at det er så farlig når jeg ser hvor bra de har det, og ser hvor trygge foreldrene blir av å ha ungene sine her, sier Eriksen, før hun legger til:

– Nå har det jo kommet undersøkelser som viser at det kan være ganske lærerikt også.

Undersøkelsen hun viser til er en fersk SSB-rapport som Dagsavisen omtalte i går. Der viser forskerne at barn som har gått i barnehage fra ung alder av lærer bedre på skolen enn barn som ikke har gått i barnehage.

Men langt fra alle forskere og fagfolk støtter dette synet. Mange er bekymret for utviklingen. Danske Dion Sommer er professor i utviklingspsykologi ved Aarhus Universitet. Han har gjennomgått 400 forskningsprosjekter og oppsummerer slik:

– Den klokkeklare konklusjonen er at jo tidligere man begynner med målstyrt læring, jo dårligere går det med barna videre i skole og utdanningssystem, sier Sommer til den danske avisen Information.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Språktesting

I gårsdagens Dagsavisen gikk kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ut og mente at vi for lenge har vært opptatt av å bygge barnehager. Nå vil han gjøre noe med innholdet i barnehagene.

I Oslo har bystyret søkt om å få etablere obligatorisk språkkartlegging av alle treåringer i forbindelse med treårskontroll på helsestasjonen eller i barnehagen. Samtidig er det satt av 60 millioner kroner til kursing av ansatte i bruk av kartleggingsverktøyet T.R.A.S., som er en språksjekk beregnet for barn fra to til fem år. Hensikten klar: oppdage språkhull så tidlig som mulig for å kunne sette inn tiltak.

Eriksen har jobbet ved studentbarnehagen siden 1989. Hun tror at den største endringen er i ordbruken, ikke i det faktiske innholdet i barnehagen, som hun sier barnehagene har jobbet med hele tida.

– Barnesynet har nok endret seg litt, særlig etter vi fikk inn barns medvirkning i 2006. Det endret barnehagene til å finne ut hva vi skal gjøre for å oppfylle lovparagrafen som sier at barn skal ha rett til medvirkning i sin egen barnehagehverdag. Det handler ikke bare om å bestemme hva man skal ha på maten eller hvor man skal gå på tur. Det handler om at voksne må ha bred kompetanse om barns utvikling. Du må kunne mye om barn for å se og tolke barns signaler, sier hun.

LES OGSÅ: Nå skal det bygges barnehager

Skeptisk til studier

Noen av undersøkelsene danske Sommer har gjennomgått viser sågar at barn blir mindre motivert til å lære, får større prestasjonsangst og blir mer urolige av tidlig læringsfokus.

Peder Haug er professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda. Han vil ikke uttale seg om barnehage for ettåringer er bra eller ei, men er skeptisk til prestasjonsgevinsten SSB-forskerne hevder tidlig barnehagestart gir:

– Et kjent studie fra 70-tallet viste i likhet med SSB-rapporten at barn som gikk i barnehage gjorde det bedre i førsteklasse enn andre barn. Men forspranget til barnehagebarna forsvant etter relativt kort tid i skolen.

– Jeg vet ikke om det vil være tilfelle også her, men det er i alle fall noe en bør ta høyde for før man anbefaler barnehage for ettåringer, sier Haug.

LES OGSÅ: Inviterer til debatt om kvalitet