Dublin har en storstilt satsing på å bygge ut sitt nettverk av trikker. Her ved Smithfield i Nord-Dublin. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Har allerede skrotet bilen

I flere europeiske storbyer har de allerede realisert Oslo-politikernes bilfrie drøm.

 

Se interaktivt kart nederst i saken.

Kritikken har haglet fra flere hold etter at det ble kjent at Oslos nye byråd løfter fram bilfritt sentrum som satsingsområde: Miljøpartiet de Grønne har fått SV og Ap med på å gjøre sentrumskjernen bilfri innen fire år.

«Ulovlig» og «ødeleggende for handelsstanden» har vært blant karakteristikkene. Mens toppadvokater har gått ut og advart om at bilforbud vil utløse store erstatningskrav fra private beboere, parkeringshuseiere og eiere av næringsbygg, har Norges Eiendomsmeglerforbund advart om økte boligpriser. Handelsstanden frykter kroken på døren. Og mange lurer på om byrådet har tenkt godt nok gjennom hvordan dette kan gjøres: Er det praktisk mulig å forby privatbilisme i sentrum av hovedstaden innen 2019?

LES OGSÅ: Det skal bli bilfritt i Oslo sentrum

Overmodent tiltak

Svaret er et udiskutabelt ja. Hvert fall i følge Gustav Nielsen – pensjonert forsker fra Transportøkonomisk institutt (TØI) og blant dem som kan mest om emnet i Norge, skriver Vårt Land.

– Bilfritt sentrum er et helt klart overmodent tiltak i Oslo. Egentlig burde det vært gjennomført for flere tiår siden, sier Nielsen til avisen og refererer blant annet til at OECD anbefalte dette allerede i 1972.

Han viser også til at mange europeiske byer for lengst har gjort det samme. Der Oslo-forslaget dreier seg om å gjøre området innenfor ring 1, et område på 1,3 kvadratkilometer, bilfritt, har for eksempel tyske storbyer som München og Nürnberg allerede realisert bilfrie områder på opp til det doble og det tredoble av den størrelsen.

Flere europeiske millionbyer er i ferd med å følge etter: Enten ved å hive privatbilene helt ut av spesifikke byområder eller ved å svinge både pisken og gulroten for å favorisere gange og sykkel framfor bil i bykjernene (se kartoversikt).

Nielsen mener erfaringene fra Europa – og også andre steder i verden – viser at bilfritt sentrum ikke er noe å frykte for Oslo-innbyggerne.

KOMMENTAR: Terningkast 6 til Tine

Bra for handelen

– Jeg oppfatter bilfritt sentrum som en opprydding i trafikksystemet. Det vil bli enklere for trikk og buss å komme fram. Flere vil bruke sentrum mer, for det blir triveligere å være der, med bedre byluft og mindre trafikk. Dette er demonstrert i mange byer, sier han.

Påstanden om at bilfritt sentrum er ulovlig, har også møtt motbør: Jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen har kalt kritikken «rent sprøyt». Og ifølge forskningsleder Aud Tennøy ved Transportøkonomisk institutt (TØI) trenger heller ikke handelsstanden å bekymre seg:

– Vi har gjort en omfattende gjennomgang av erfaringene med bilfrie gater fra hele verden, og konklusjonene er tydelige: Lager man gågate og utvider fortauene, blir det mer handel i den gaten, sier Tennøy til Vårt Land.

LES OGSÅ: Hindringer i veien for bilkutt

Bare Oslo

Forskningslederen tror imidlertid ikke på bilfritt sentrum som løsning andre steder enn Oslo.

– Oslo skiller seg ut fra alle andre norske byer, siden bare 7–8 prosent av omsetningen i hovedstaden utføres av folk som kommer med bil. I andre byer vil bilforbud gå mer utover handelsstanden. For eksempel nærmer tilsvarende andel i Trondheim seg nesten 40 prosent. I mindre byer og tettsteder vil de være enda mer bilavhengige. Det er likevel viktig å prioritere de gående fremfor parkering i de mest sentrale handlestrøkene også i de mindre byene.

LES OGSÅ: – Biltrafikken må ned

Lite gjennomtenkt

Lederen av transportkomiteen på Stortinget, Linda Hofstad Helleland (H), blir imidlertid ikke overbevist av forskernes forsikringer. Hun ser forslaget som lite gjennomtenkt og med liten effekt og har de siste dagene omtalt det som en «Berlin-mur» mot bilisme.

– Det er veldig få som kjører privatbil i Oslo sentrum som ikke trenger å gjøre det i dag. Å forby privatbilisme i sentrum vil ikke monne så mye, sier Høyre-politikeren til Vårt Land.

Hun viser til at det i byrådserklæringen allerede er listet opp en rekke tiltak som kan få unntak, som drosjer, varetransport og transport for funksjonshemmede. I tillegg ser hun ikke gevinsten med å innføre forbud hvis gatestrukturen skal beholdes som i dag.

– Og hvis man endrer gatestrukturen for mye, kommer det til å gå utover handelsstanden.