Har 530.000 i studielån

Magnus Vigeland (24) returnerte til Norge i fjor høst etter å ha tatt hele sivilingeniørutdannelsen i utlandet, fire år i England og ett år i Sveits. Men fem års utenlandsstudier har kostet skjorta. Vigeland sitter igjen med hele 530.000 kroner i studielån. Om noen dager skal han betale første avdrag på lånet, som skal betales ned hvert kvartal.

- Det er på 9.000 kroner, det er ganske mye, sier Vigeland.

Voldsom gjeldsøkning

Vigeland er ikke alene. Tall fra Lånekassen viser at studiegjelden for norske studenter i utlandet har økt voldsomt, også sammenlignet med studenter i Norge. En student som har tatt hele mastergraden sin i utlandet har i gjennomsnitt cirka 450.000 kroner i studielån. Prisjustert er den reelle gjeldsøkningen fra 2005 på hele 105.000 kroner (30,7 prosent).

Til sammenligning har en student med mastergrad fra Norge i snitt 300.000 kroner i studielån, en reell økning på 12.000-13.000 kroner (4,4 prosent) siden 2005.

Personer med bachelorgrad i utlandet har hatt en gjeldsøkning på 40,5 prosent siden 2005. Økningen for bachelorgradsstudenter i Norge har vært 9,3 prosent.

Oppfordrer til å dra

Ulike statsråder har stått i kø for å oppmuntre norske studenter til å ta utdannelse i utlandet. De har argumentert med at slike erfaringer er gull verdt for Norge. Utdanningsminister Tora Aasland (SV) har også vist til utlandet når hun har svart på hvordan Norge skal håndtere «yngrebølgen» - den store veksten av studenter.

- Vi vil også legge til rette for at flere drar til utlandet, enten ved å ta hele eller deler av utdanningen der, sa Aasland til Aftenposten for rundt to år siden.

- Når det er en uttalt ambisjon at flere skal studere i utlandet, synes jeg det er urettferdig at utenlandsstudenter skal sitte igjen med så mye gjeld. En så stor økning på seks år er vanvittig, sier Kristiane Roe Hammer, president i Ansa, Samskipnaden for norske studenter i utlandet.

Hun mener tallenes tale er klar: At regjeringen på ingen måte legger opp til at flere skal studere i utlandet, slik Aasland har sagt man skal gjøre.

- Hvis det fortsetter slik, vil det kun være studenter med rike foreldre som har råd til å studere i utlandet. Alle bør ha denne muligheten, sier Hammer.

Hun viser til at flere sliter med å få boliglån i Norge på grunn av den høye studiegjelden. Det gjorde også Magnus Vigeland. Selv om han har vært dyktig og heldig, og fått jobb i Aker Solutions, måtte han få foreldrene til å stille som medlåntakere da han skulle få lån i banken.

- Jeg er ikke blant dem som er dårligst stilt. Men det er ikke alle som har denne muligheten, sier Vigeland.

Regelendring

Ifølge Lånekassen er hovedgrunnen til gjeldsøkningen en regelendring i skoleåret 2004-2005. Før den tid ble støtten til utenlandsstudenter gitt som et rent stipend, men til et begrenset antall studiesteder. Regelendringen i 2004 medførte at det ble gitt støtte til langt flere utdanninger i utlandet, men samtidig at studentene måtte finansiere en stor del av skolepengene selv.

Statssekretær Kyrre Lekve (SV) i Kunnskapsdepartementet mener låneordningen for utenlandsstudenter er god. Det vil ikke bli aktuelt at staten tar en større del av regningen.

- Vår hovedprioritering er studenter som tar deler av utdanningen i utlandet, og for dem blir ikke gjeldsbyrden så mye større enn om de hadde studert i Norge. Men jeg er enig med ANSA i at flere bør studere i utlandet, og vi har ingenting imot at flere tar hele utdannelsen der, sier Lekve.

Han påpeker også at det vil være fordeler og ulemper ved å ta utdannelse på en dyr skole i utlandet.

- Men jeg tror at de som gjør det er rasjonelle mennesker som veier dette opp mot de fordelene det gir når de er ferdig utdannet.

Han tror ikke gjeldsbyrden skremmer unge mennesker fra å studere i utlandet.

- Det har aldri vært så mange som har reist ut som det er nå. Dessuten tror jeg at flere kommer til å studere i land der levekostnadene er lave, sier Lekve.

Mer av regningen

Kristiane Roe Hammer i Ansa mener dette blir for enkelt.

- Det er riktig at det var rekord i fjor i antall utenlandsstudenter, men det skyldes en økning i hele studentmassen. Men andelen utenlandsstudenter har gått ned siden 2005. Dessuten er det sånn at utgiftene til skolepenger faktisk ofte er størst i de såkalt «fattige landene». Hvis regjeringen virkelig vil motivere flere til å studere i utlandet, må den ta en større del av regningen, sier Hammer.

Også Magnus Vigeland mener framtidige utenlandsstudenter burde slippe å sitte igjen med så mye studielån som han selv gjør nå.

- Vi som studerer i utlandet har skaffet oss kulturelle erfaringer, språk og internasjonale nettverk som man ikke får ved å studere her hjemme. Jeg synes ikke man burde bli straffet økonomisk for det, sier Vigeland.