– Handlings-lammelse er det siste vi trenger

Under overrekkelsen i Oslo mandag kalte hun rapporten det mest komplette bildet av virkningene av klimaendringene vi noen gang har hatt.

– Vi må ikke la pessimismen ta overhånd. Det er ingen grunn til det. Pessimisme skaper kun handlingslammelse, og det er det siste vi trenger, sa Sundtoft.

Hun tror fortsatt det er mulig å handle i tide og unngå de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene.

– Jeg har tro på det. Men det forutsetter at det er bra framgang i de internasjonale klimaforhandlingene, sier Sundtoft til NTB.

6 av de 310 hovedforfatterne bak rapporten er norske, og 5 av disse var til stede for å presentere rapportens funn og overlevere den til klima- og miljøministeren.

Les også: Verden må tilpasse seg usikker klimaframtid

Mer kunnskap

I den nye rapporten fastslår klimapanelet (IPCC) at endringene i klimaet allerede er i gang, og at de blir sterkere for hver grad varmere klimaet blir. Enten det blir enighet om kraftige kutt i klimautslippene eller ikke, må samfunn over hele verden prøve å tilpasse seg endringene som kommer.

– Tiltak som gjør folk mindre sårbare, blir svært viktige, både i fattige land og i rike land som Norge, sier forskningsleder Asuncion Lera St. Clair ved CICERO Senter for klimaforskning.

Ny forskning har gitt oss et mer nyansert bilde av klimaendringene, ifølge St. Clair, som er en av de norske hovedforfatterne.

Likevel er det mye vi ikke vet om hvordan klimaendringene vil arte seg. Nøyaktig hvor kraftig den globale oppvarmingen blir, og hva som blir gjort de neste tiårene for å håndtere problemet, er det umulig å si sikkert. Dermed blir det også vanskelig å forutsi en del av konsekvensene.

– For eksempel vet vi ikke hva den økonomiske kostnaden vil bli hvis temperaturen stiger 1 eller 3 grader, sier St. Clair til NTB.

Les også: Ny klimarapport: siste sjanse til å gjøre noe

Vannmangel

Håndtering av risiko og usikkerhet er vektlagt i den nye rapporten fra IPCC, som peker på flere områder hvor risikoen kan bli høy.

Matsikkerheten kan bli truet i mange områder hvis temperaturen blir mer enn 2 grader høyere enn i dag. Blir det mer enn 4 grader varmere, kan den globale matsikkerheten bli sterkt truet.

Et stort antall dyre- og plantearter både på landjorda og i havet vil trolig bli mer utsatt for utryddelse i løpet av dette århundret. I mange tørre områder vil tilgangen på ferskvann sannsynligvis bli enda dårligere.

I tillegg vil lavtliggende områder langs kysten bli mer utsatt for oversvømmelse hvis havnivået stiger. Et stort antall mennesker blant annet i asiatiske land kan i så fall bli tvunget til å forlate hjemmene sine.

– Klimarapporten er skremmende lesning. Den burde få alle til å gjøre mer for å kutte klimagassutslipp, både politikere, næringslivet og folk flest, mener Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

– Mer fisk i nord

Arter og økosystemer over hele verden påvirkes av klimaendringene allerede i dag, ifølge Pål Prestrud, en annen av de norske hovedforfatterne.

– Hvis vi fortsetter som vi gjør i dag, får det vesentlige konsekvenser for økosystemene på land. Noen av dem kan bryte sammen, sa Prestrud under presentasjonen i Oslo.

Rapporten, som er del to av IPCCs nye hovedrapport, ble offisielt lagt fram i Yokohama i Japan noen timer tidligere.

Klimaendringene vil trolig også ha noen positive effekter i noen regioner, ifølge IPCC. Blant annet kan fiskeressursene i nordlige havområder bli større hvis fisken flytter seg fra områder hvor temperaturen stiger.

Samtidig ventes det at havet vil bli surere etter hvert som stadig større mengder CO2 blander seg i vannet. Det kan få svært alvorlige konsekvenser for økosystemene i havet både i tropiske og arktiske strøk. (NTB)

Stoltenberg: – Det haster å løse klimaproblemet

Den nye rapporten til FNs klimapanel bekrefter at verden står overfor en alvorlig situasjon, ifølge Jens Stoltenberg (Ap), som selv gir seg som FNs klimautsending til høsten.

– Rapporten bekrefter alvoret og at det haster. Jeg vil bruke den i mitt arbeid og i møter med regjeringssjefer og beslutningstakere, sier Stoltenberg til NTB.

I januar tok han fatt på jobben som FNs spesialutsending for klima. Stoltenberg bekrefter nå at han sier fra seg dette vervet etter et FN-toppmøte om klima i september, kort tid før han overtar som ny generalsekretær i NATO.

Den avtroppende Ap-lederen tror imidlertid at klimaspørsmål vil stå på dagsordenen også som NATO-sjef.

– Økt internasjonal spenning og konflikter mellom land gjør det vanskeligere å få til nødvendige endringer for klimaet, sier Stoltenberg. (NTB)

WWF: – Knallhard klimarapport

Klimaendringene rammer oss alle her og nå, mener generalsekretær Nina Jensen i miljøorganisasjonen WWF.

Hun var til stede da den nye rapporten til FNs klimapanel (IPCC) ble presentert i Oslo mandag.

– Jeg mener at denne rapporten er knallhard. Den understreker alvoret i situasjonen og ikke minst at klimaendringer skjer her og nå, sier Jensen til NTB.

Allerede nå ser vi tydelige signaler om hvilke konsekvenser klimaendringene har, ifølge Jensen. Hun peker på utfordringer knyttet til økosystemer, matvareproduksjon og tilgang på vann.

– Dette er ikke noe som skjer i framtiden for mennesker langt unna. Det er noe som skjer her og nå for deg og meg, og det må vi gjøre noe med, sier Jensen.

Hun slutter seg til IPCCs konklusjon om at tilpasning til klimaendringene er nødvendig. Årsaken er at det har gått lang tid uten at de globale utslippene av klimagasser er blitt kuttet, ifølge Jensen. (NTB)

– Regjeringen har gitt seg selv fallhøyde

FNs klimarapport øker presset på regjeringen om å legge fram et sterkt klimabudsjett til høsten, mener Bellona.

– Vi har i årevis hatt en grell kontrast mellom alvoret i klimaendringene og den passive klimapolitikken. Med denne rapporten blir kontrasten mellom stor kunnskap og politisk lammelse enda grellere, sier Janne Stene, leder for Bellonas klima- og energiarbeid etter at den siste delrapporten fra FNs klimapanel ble presentert natt til mandag.

– Regjeringen har gitt seg selv fallhøyde ved å love å forsterke klimaforliket. Denne rapporten øker presset på Erna Solberg og Tine Sundtoft om å legge fram et sterkt klimabudsjett til høsten, sier Stene.

Rapporten som ble presentert natt til mandag slår fast at menneskeskapte klimaforandringer er i gang, og at fortsatte utslipp vil øke den globale oppvarmingen. (NTB)

Miljøpartiet De Grønne utfordrer regjeringen etter klimarapport

Miljøpartiet De Grønne utfordrer regjeringen til å kutte i klimagassutslippene etter at FNs klimarapport ble presentert natt til mandag.

– Spørsmålet er hva regjeringen i Norge vil gjøre konkret nå, sier stortingsrepresentant Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne til NTB.

Natt til mandag ble den andre delrapporten av klimapanelets femte hovedrapport lagt fram i Japan. Delrapporten omhandler konsekvensene av klimaendringene.

– Det finnes bare en løsning på dette, å kutte klimagassutslipp, gjøre det i Norge og gjøre det meget raskt, sier Hansson.

Partiet peker på at norske klimagassutslipp har økt de siste 20 årene og går fortsatt ikke ned. Miljøpartiet De Grønne mener regjeringen satser massivt på videre oljevirksomhet og har ikke foreslått et eneste konkret tiltak for utslippskutt.

Partiet sier det er gode nyheter at miljøminister Tine Sundtoft (H) reagerer sterkt på de dystre opplysningene i den nye klimarapporten. Hun har uttalt at utslippene må kuttes raskt i Norge.

– Dette er så forpliktende sagt at det umulig kan være enda en runde tomprat, sier Hansson. (NTB)

Krever handling etter klimarapport

Natur og Ungdom håper rapporten fra FNs klimapanel blir en vekker for regjeringen som får den til å handle.

Natt til mandag ble den andre delrapporten av klimapanelets femte hovedrapport lagt fram i Japan. Delrapporten omhandler konsekvensene av klimaendringer, og slår fast at menneskeskapte klimaforandringer er i gang, og at fortsatte utslipp vil øke den globale oppvarmingen.

Sterkere og hyppigere ekstremvær, mat- og vannmangel er noe av det vi har i vente om utviklingen fortsetter. Natur og Ungdom krever handling fra Norges politikere.

– Denne rapporten viser oss hva vi har i vente om ikke vi trår til for å kutte klimagassutslipp nå. Norge gjør i dag altfor lite i kampen mot klimaendringene. Jeg håper denne rapporten blir en vekker for regjeringen og får den til å handle, sier Olav Aga, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.

Rapporten sier at global matproduksjon vil gå ned, samtidig som etterspørselen vil øke.

– Hvordan vi forvalter våre matressurser handler om å sikre våre etterkommere muligheten til å dyrke mat på egen jord. Alle land har en plikt til å produsere mat til egen befolkning, og da må Norge ta i bruk sine naturgitte ressurser. Norsk landbruk kan på den måten være solidarisk, bærekraftig og miljøvennlig. Industrielt landbruk vil aldri være en del av løsningen, fortsetter Aga. (NTB)