Han vil endre streikevåpenet

– Når verden står foran utfordringer som klimakrisen, må vi kunne streike for noe mer enn økt lønn, sier Bjørn Godal. Han fikk trussel om oppsigelse da han ville streike for klimaet.

Fredag er Godal blant deltakerne på klimakonferansen Broen til framtiden 2020 i Oslo. Der skal han være med og diskutere muligheten for en klimastreik for voksne, i kjølvannet av de mange skolestreikene.

Det var i forkant av skolestreiken 22. mars i fjor, at Godal varslet sin arbeidsgiver, Salten Regionråd i Nordland, om at han ville delta i denne klimastreiken. Godal ba derfor om å få fri og bli trukket i lønn.

Det ble avvist av arbeidsgiveren, som overfor NRK påpekte at politisk streik er noe «fagforeningene organiserer, enkeltansatte har ikke anledning til å streike».

Det hører med til historien at Godals kjæreste Maria Almli, fikk tommelen opp fra sin arbeidsgiver, Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling, til ønsket om å streike samme dag.

Meningen var at de begge skulle fortsette å streike for klimaet én dag i måneden.

– Det ble det ikke noe av. Vi stoppet da jeg fikk trussel om oppsigelse, forteller Godal.

Les også: Ny rapport: – Folk er klare til å bli med på klimadugnaden

– Brødboksene er fulle nok

– Hva håpet du å oppnå med denne streiken?

– Velferdsstaten har vært og er viktig. Anstendig lønn, arbeidsforhold og ei trygg framtid er viktige bærebjelker i den. Klimakrisen truer i våre øyne selve fundamentet for velferdsstaten. Da må vi også tenke annerledes i arbeidslivet. Fokuset må flyttes fra egen vinning til hva som gir ei best mulig framtid for alle, svarer Godal.

– Thorbjørn Berntsen sa for noen uker siden at brødboksene våre er fulle nok. Jeg skjønner det er skjevheter i samfunnet, men de aller fleste av oss har mer enn nok nå. Streik er et maktmiddel i arbeidslivet, men det som det da fokuseres på, er gjerne økt kjøpekraft. Jeg personlig, som ligger temmelig nær lønnsgjennomsnittet, mener det er viktig å vri oppmerksomheten bort fra det. Når verden står foran utfordringer som klimakrisen, må vi kunne streike for noe mer enn økt lønn til oss selv, fortsetter han.

– Hva mener du det i stedet bør streikes for?

– Jeg har regnet på dette. SSB venter en reallønnsvekst på cirka 2 prosent i 2020. Det tilsvarer omtrent lønn for ei arbeidsuke. I stedet for at vi får ekstra penger til å kunne kjøpe enda et TV-apparat, bør vi for eksempel heller få ta ut dette i økt fritid. Jeg blir ikke veldig overrasket hvis folk svarer at tid er det de har for lite av. Det å ha tid nok er viktig for livskvaliteten og gir oss forhåpentligvis rom til å yte mer omsorg til dem rundt oss i framtiden.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

HK med klimakrav

I november skrev Dagsavisen at Handel og Kontor ville gjøre klima og miljø til en del av tarifforhandlingene.

– Alle må innse at klimakrisen trenger tiltak for å løses, begrunnet forbundsleder Trine Lise Sundnes.

Sundnes uttalte også at «når vi nå skal komme med klimakrav i forhandlingene, utløser det muligheter for streik.»

I Handel og Kontors tariffpolitiske uttalelse, som ble vedtatt av representantskapet 17. januar, utdypes det hva forbundet ønsker:

«Vi står ved innledningen til et avgjørende tiår. Måten vi utnytter jordas ressurser på må endres dramatisk. Konsumnivået i Norge er høyt, og må vris i en mer bærekraftig retning. Bedriftseierne må ta ansvar og redusere klimagassutslippene. Det er avgjørende at vi får til en omstilling til grønn økonomi uten at arbeidsplassene går tapt eller flytter til land med mindre strenge klima- og miljøkrav», heter det der.

«Lykkes vi ikke med dette, vil nødvendige tiltak bli møtt med folkeaksjoner og protester», heter det også.

Men selv om «konsumnivået i Norge er høyt» er det også et klart mål for Handel og Kontor at lønna må heves. Det å sikre lønnsvekst er en «svært viktig oppgave» for forbundet.

Les også: Hun er klimaforkjemperen som «rister» systemet: – Greta Thunberg har vært helt avgjørende

Sundnes blant innlederne

Når Godal møter opp til klimakonferansen Broen til framtiden fredag, skal han og hans meddebattanter blant annet forsøke å besvare følgende spørsmål:

Hvordan kan klima tas inn på arbeidsplasser og i tarifforhandlinger?

Kan fagforeninger streike for klimahandling?

Hovedtemaet for årets utgave av Broen til framtiden, er klimajobber og klimaløsninger nedenfra, og hvordan stortingsvalget 2021 kan bli tidenes klimavalg. Blant innlederne finner vi både klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), Ap-leder Jonas Gahr Støre og før nevnte Trine Lise Sundnes.

De som står bak Broen til framtiden er blant annet flere av Norges største fagforeninger og miljøorganisasjoner, Den norske kirke og forskere.