Debatt

– Han var folkets professor

Det sier mye om Norge at begrepet «folkelig» ble best personifisert av en av våre fremste akademikere, skriver Dagsavisens Hege Ulstein.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Pappa har holdt sin siste forelesning». Med disse ordene fortalte sønnene til Frank Aarebrot at faren hadde gått bort lørdag kveld. Norge har mistet en statsviter som ikke bare forsket på demokratiet. Han elsket det, forsvarte det og gjorde det tilgjengelig for brede lag av befolkningen.

Aarebrot var professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Instituttet ble grunnlagt av Stein Rokkan, en av norsk akademias største internasjonale superstjerner. Hans blikk på stemmegivning, nasjonsbygging og konfliktlinjer var viktige nyskapninger innen statsvitenskapen. Aarebrot har stått helt sentralt i å forvalte og foredle arven etter Rokkan.

For Arbeiderparti-mannen Frank Aarebrot var det en selvfølge at alle skal med. Det er nok mye av forklaringen på at formidlingsevnen og ikke minst formidlingsgleden gjorde ham i stand til å fortelle engasjerende og opplysende om tilsynelatende tunge temaer som komparativ politikk, valgforskning og historie slik at det ble tilgjengelig for brede masser – ikke bare et og annet kollokvium på Universitetet i Bergen.

Et ufeilbarlig demokratisk instinkt gjorde at han reagerte med harme da to norske filosofer i sommer gikk ut og sa at folk som ikke er opplyste nok bør la være å stemme. Med sikker sans for tabloide bokstavrim omtalte Aarebrot slike tanker som «primitive og pinlige» – og la til at det fantes saker han heller ikke gadd sette seg inn i, men at han ikke lot være å stemme av den grunn. «Om en velger tar med seg en terning inn i valglokalet og lar den bestemme hans valg, så skal han få lov til å gjøre det. Vi har ingen kvalifikasjonskrav i det norske demokratiet», la han til.

Dette er ett av mange eksempler på hvordan Aarebrot igjen og igjen viste at det ikke er noen motsetning mellom å elske kunnskap og å elske folk. Den som tror det, har gått glipp av noe helt grunnleggende. Med Frank Aarebrot har Norge mistet en ujålete formidler som levde i visshet om at vi ikke får mindre kunnskap når den deles på mange. Vi får mer.

Det korte minneordet familien la ut på Frank Aarebrots Facebook-profil lørdag kveld, avsluttes slik: «I hans ånd ønsker vi alle et godt valg».

Det blir rart å skulle oppleve en valgnatt uten hans analyser. Men ved denne bortgangen er det trygt å si at like kjært som blomster er en stemmeseddel i urnen.

Mer fra: Debatt