Han kan løse avfallsproblemet

– Alle snakker om dette, men det blir med snakket. Uten offentlige midler kommer vi ikke noen vei.

Slik oppsummerer den nå 85 år gamle sivilingeniøren sine erfaringer så langt. For det er ikke aktuelt for ham å gi seg nå. Han vil fortsette å søke om støtte og midler til sitt drømmeprosjekt: En fabrikk hvor utslitte klær blir forvandlet til isolasjonsmatter som både er miljø-, klima- og helsevennlige.

Les også: Shopper oss til dårlig klima

Fikk patent

Det begynte for alvor i november 2000. Da søkte Johansen Patentstyret om patent på «miljøvennlig isolasjonsmateriale og fremgangsmåte for fremstilling av dette». Patentsøknaden ble innvilget.

– Bør vi ikke bruke klærne om igjen i stedet for å lage isolasjonsmateriale av dem?

– Uansett hvor godt du tar vare på klær, blir de slitt etter hvert. Klærne som ikke lenger kan brukes, kan vi ikke fortsette å brenne, slik som i dag. I stedet må vi nyttiggjøre oss dem ved materialgjenvinning. Da kan de fortsatt være til nytte i mange nye tiår, og vi unngår utslipp av klimagasser, svarer Johansen.

Utallige politikere har sagt omtrent det samme de siste 15 årene, blant annet medlemmene i Stortingets energi- og miljøkomité. Allerede i 2001 mente komitéens flertall at staten burde vurdere å bidra til gjenvinning av tekstilavfall.

I 2002 påpekte Aps medlemmer at det årlig ble skapt 110.000 tonn med klesavfall og etterlyste en mer aktiv politikk for materialgjenvinning.

I 2003 pekte komitéens flertall på muligheten for å utnytte tekstilavfall som ressurs, blant annet til å produsere isolasjonsmateriale.

Slik har det fortsatt i år etter år, også med miljøvernministre som har uttalt seg i positive vendinger.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Krystallklare statsråder

– Jeg forutsetter at ressursutnyttelsen av tekstilavfall vil øke i tida framover, uttalte Helen Bjørnøy, da hun hadde posten for SV i 2005.

Åtte år senere var det hennes partifelle Bård Vegar Solhjells tur.

– Miljøverndepartementet la den 5. august 2013 fram en avfallstrategi for arbeidet de neste årene. I strategien blir tekstilavfall definert som et av flere prioriterte områder, uttalte han da.

I forslaget til ny avfallsstrategi for Oslo blir det vist til denne nasjonale strategien fra 2013.

«Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020 (...). Den nasjonale avfallstrategien fremhever noen områder som anses som spesielt viktige. Dette gjelder blant annet økt satsing på ombruk av tekstiler», heter det der.

I forslaget til ny avfallsstrategi for Oslo, står det også at «klimagassutslipp fra energigjenvinningsanleggene skal reduseres ved å sortere ut mer fossilt avfall, som plast og tekstiler fra restavfallet.»

100.000 biler i ett år

Klima- og forurensningsdirektoratet (nå Miljødirektoratet) anslo i 2012 at det var mulig å samle inn en tredel av det årlige tekstilavfallet, og at 90 prosent av dette avfallet er egnet til gjenbruk og materialgjenvinning.

Slik bruk av gamle klær vil kunne redusere utslippene av klimagasser like mye som en fjerning av 100.000 biler fra veiene, går det fram av den samme rapporten.

For Johansens del har de 15 første årene med jobbing for et bedre klima, også omfattet produksjon av isolasjonsmaterialet han har gitt navnet «Isomat». Det endte med konkurs i mai 2009, etter litt over ett års drift. «Erfaringene (...) viser at de økonomiske rammene har vært mer kritiske enn de teknologiske», skrev Klima- og forurensningsdirektoratet om dette i 2012.

– Hvor mye penger trenger du for å kunne virkeliggjøre en fabrikk som produserer isolasjonsmateriale av utslitte klær?

– Cirka 30 millioner kroner. Hvis det offentlige hadde stilt med halvparten tror jeg vi skulle klart å skaffe til veie resten fra andre, svarer Johansen.

– Hva vil det offentlige få igjen for dette?

– I første omgang vil fabrikken kunne ta hånd om 10 prosent av tekstilavfallet. På sikt opp mot 30-40 prosent.