Innenriks

Han er én av de glemte veteranene

Med livet som innsats kjempet Harry Sønsterød mot den tyske okkupasjonsmakten under krigen. Han er én av 1.300 veteraner forsvarsministeren ikke vil hedre.

– Disse karene var villige til å ofre livet for landet, og så jobber motkrefter for at de ikke skal få anerkjennelse. Hvilken ære har de som går inn for å minimere innsatsen deres? Jeg vil kalle det vanære, sier Sønsterød.

Under krigen var han del av den såkalte Osvald-gruppa, som sto bak mer enn hundre sabotasjeaksjoner. 35 av medlemmene mistet livet.

Les også: «Jeg fyrte av et par salutter»

– Uærlig og urimelig

Likevel har ingen av dem blitt dekorert for innsatsen. Det kommer heller ikke til å skje. Fredag forrige uke bestemte forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) at det ikke skal deles ut krigsmedaljer til glemte veteraner. Dermed har hun satt punktum for et fem år langt historikerprosjekt som ble igangsatt av den rødgrønne regjeringen for å rette opp skjevheter i tidligere medaljetildelinger, blant annet på grunn av politiske forhold. Flere av sabotasjegruppene, blant dem Osvald-gruppa, sto under sovjetisk kommando.

Søreides beslutning er både uærlig og urimelig, mener Sønsterød.

– Jeg tenker særlig på alle disse unge guttene som ofret livet sitt for landet vårt, og på familiene deres. Hva sitter de igjen med annet enn sorgen? Det minste man kunne forvente var at det ble gjort noe for de etterlatte, sier Sønsterød, som understreker at han ikke er misfornøyd med at han selv er blitt forbigått.

– Etter frigjøringen la jeg hele krigen bak meg og gikk inn for fredens oppgaver.

Sønsterød var 19 år da krigen brøt ut. Han meldte seg til tjeneste for den militære motstandsgruppen Milorg, men ble fort lei av å trene til krig blant de tette trærne i Vestmarka. I likhet med mange andre, ville han aktivt sabotere for tyskerne. Han tok kontakt med Asbjørn Sunde, som ledet Osvald-gruppa.

– Jeg fikk klar beskjed fra Sunde: skal du kjempe i mine grupper, må du regne med å miste livet, sier Sønsterød.

Han steg raskt i gradene. Snart ledet han aksjoner i Vestfold og Telemark. Flere ganger var han på nippet til å bli tatt av tyskerne, men slapp unna.

I løpet av sin tid som motstandsmann, var Harry Sønsterød med på flere farlige aksjoner. Han sprengte jernbanelinjer for å spore av tyske tog lastet med militært materiell, brøt seg inn i bankhvelv for å finansiere motstandskampen og laget brannbomber som ble brukt til å ødelegge arkiv med informasjon tyskerne kunne få nytte av.

Les også: Ber Søreide snu om veteraner

Ingen kommunist

Én som ikke er i tvil om at Sønsterød fortjener medalje, er historiker Lars Borgersrud.

– Han er en åpenbar kandidat til krigskorset. Sønsterød var en storsabotør, sier Borgersrud.

Ifølge Borgersrud har Sønsterød blitt trukket fram som en aktuell kandidat også av andre. I 2015 ble det åpnet opp for at publikum kunne foreslå kandidater som fyller kriteriene for dekorasjon. I alt ble 1.300 personer spilt inn.

Sammen med to andre historikere, har Borgersrud sittet i en referansegruppe som har gitt råd til regjeringens prosjektgruppe for historikerprosjektet. Som Dagsavisen har omtalt, kom gruppen med skarp kritikk mot prosjektgruppens anbefaling om å ikke dele ut flere medaljer.

– Vi må se forbi hvilke politiske standpunkter disse menneskene hadde eller om de var engasjert av Storbritannia eller Sovjetunionen. Begge statene var allierte med Norge, og derfor må begge disse gruppene nordmenn behandles likt. Det er det eneste standpunktet som historisk vil bli oppfattet som rettferdig, sa Borgersrud til Dagsavisen da.

Sønsterød avviser at Osvald-gruppa var en kommunistisk gruppering.

– Asbjørn Sunde var kommunist, men det var ikke jeg. Vi i motstandsbevegelsen var motstandskjempere. Vi var ikke politisk engasjert. Vår ære lå i å gjøre en innsats for landet vårt og frigjøre det fra tyskere. Mange av sabotørene var unge gutter på 17–18 år. Vi var bare opptatt av én ting, og det var at vi skulle gjøre en militær innsats for landet.

Kommentar: Medaljenes baksider (Hege Ulstein)

Ga Max Manus æren

Regjeringens prosjektgruppe begrunner avgjørelsen om å ikke dele ut flere medaljer med at det ikke er mulig å dekorere noen uten å skape ny urett mot andre fordi det mangler kildemateriale. Det samme gjør forsvarsministeren. Den forklaringen fester verken Borgersrud eller Sønsterød lit til.

– Det er bare argumenter de finner på. De blander inn politikk slik at det ikke skal bli noe av. Jeg tenker at det er noen personer som her spiller på egne interesser eller er misunnelige på dem som gjorde en innsats under krigen. Det er så urimelig. Det er total mangel på ærlighet og redelighet i denne saken, sier Sønsterød.

Ifølge Sønsterød er ikke dette første gang kommunistiske motstandsgrupper blir oversett. I 1944 sprengte Pelle-gruppa seks skip og en kran på Nyland- og Akers mekaniske verksted i Oslo. Et av skipene ble reparert etter krigen og fikk navnet MS Max Manus. Det ble også foreslått å sette opp en statue av Manus for å gi ham æren for sabotasjeaksjonen, forteller Sønsterød, som i den forbindelse ble innkalt til en høring. Der ga han tydelig uttrykk for hva han mente om forslaget.

– Det satt en fyr der med grønn uniform og et lass av medaljer og sa at Pelle-gruppa ikke kunne dekoreres for aksjonen fordi den var så amatørmessig utført. Det kom fra en som antakelig ikke hadde gjort en tøddel selv. Jeg ble så sint at jeg nesten sprakk og ga tydelig beskjed om at disse gutta hadde krav på oppreisning. Det var ingenting å diskutere. Folk rundt meg brøt ut i applaus, og da de så reaksjonen, turde de ikke å gjennomføre planen. Men det var ganske råttent, sier Sønsterød.

Les også: Omstridt monument på plass 1. mai

Mer fra Dagsavisen