Illustrasjonsfoto.

Halvparten dør av kreft og hjerte- og karsykdommer

Kreft befester seg som den hyppigste dødsårsaken i Norge, men nedgangen for både kreft og hjerte- og karsykdommer fortsetter.

Dødeligheten av hjerneslag er redusert med 41 prosent, mens dødeligheten av hjerteinfarkt er nesten halvert de siste ti årene. Det viser 2018-tallene fra Folkehelseinstituttets dødsårsaksregister.

I 2018 ble det registrert 40.768 dødsfall i Norge. 3.660 personer døde som følge av hjerteinfarkt og hjerneslag, som er de to hjerte- og karsykdommene som flest dør av. Dette er 2.283 færre enn for ti år siden da 5.903 personer døde av dette.

Til sammen døde én av fire, 10.078 personer, av hjerte- og karsykdommer i fjor, mens 10.902 døde av kreft.

4.482 døde av sykdommer i luftveiene. Rundt halvparten av disse dødsfallene skyldtes kroniske sykdommer i nedre luftveier, hovedsakelig kols.

Bedre behandlingstilbud

Nedgangen i dødelighet av hjerteinfarkt og hjerneslag skyldes sannsynligvis flere forhold, ifølge Folkehelsa.

– Det er vanskelig å gi en entydig forklaring, men både endringer i levevaner, spesielt røykevaner, og et bedre behandlingstilbud har uten tvil betydd mye for nedgangen, sier forsker Inger Ariansen ved Folkehelseinstituttet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Færre røyker – økt levealder

I løpet av de siste 20 årene er andelen dagligrøykere i Norge halvert blant personer over 45 år og redusert med tre firedeler blant personer under 45 år.

– Mindre røyking vil ha betydning for forekomsten av røykerelaterte sykdommer og dødsfall i mange år framover, sier Anne Kjersti Daltveit i Folkehelseinstituttet.

Den betydelige nedgangen for de to største dødsårsakene, og særlig hjerte- og karsykdommene, bidrar til at den forventede levealderen i Norge fortsetter å øke.

For menn er forventet levealder nå 81 år, opp fra 80,9 i 2017. Kvinner kan regne med å bli 84,5 år, opp fra 84,3 år i 2017.

5 prosent dør i ulykker

Det var 1.999 ulykkesdødsfall i Norge i 2018, noe som tilsvarer nesten 5 prosent av alle dødsfallene her i landet.

I tillegg var det totalt 674 selvmord i 2018. 70 prosent av dem som valgte å ta sitt eget liv, var menn. Fra 2017 til 2018 økte antallet selvmord blant menn fra 405 til 472.

Folkehelseinstituttet understreker at mindre endringer fra ett år til et annet kan ikke tolkes som noen trend i statistisk sammenheng når tallgrunnlaget er begrenset.

– Vi ser ingen endring i selvmordsraten for kvinner, mens det for menn har vært en økning fra 15,7 til 18,2 per 100.000 menn fra 2017 til 2018. Denne økningen skyldes hovedsakelig flere selvmord i aldersgruppen 30 til 60 år blant menn, sier forsker Kim Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet.