Hadia Tajik: Taperen er unge norskfødte kvinner som jobber deltid og er uorganisert

På Stortinget kom Ap-nestleder Hadia Tajik med et frontalangrep på Høyres parlamentariske leder, Trond Helleland.

Av: Helge Rønning Birkelund/Fri fagbevegelse

Hun sikter til arbeidslivspolitikken til den nye regjeringen.

– Taperen er en ung, norskfødt kvinne som jobber deltid, uten tariffavtale og som heller ikke er fagorganisert. Enten butikkmedarbeider eller hotellansatt. Det er et typeeksempel på de som har de laveste inntektene i Norge. Når jeg så utfordrer Trond Helleland (Høyres parlamentariske leder, red.anm.) eksplisitt på hva han vil gjøre med det, har han ingen svar. Han sier at regjeringens politikk er å folk i jobb. Okei. Det er fint det. Men hva slags jobb, sier Hadia Tajik til FriFagbevegelse.

– Og til hvilken betingelser. Hvilke arbeidsvilkår skal folk ha? Det får jeg ikke svar på, legger hun til.

Les også: SV fremmer AAP-tiltak i Stortinget: Krever aktivitetsplikt for Nav

Helt uten politikk

Ap-nestlederen mener regjeringsplattformen ikke inneholder politikk for å styrke det organiserte arbeidet, og for å sørge for at folk med lave lønninger kan få en ordentlig lønn å leve av.

– Snarere tvert imot så bruker de igjen anledningen til å si at de anerkjenner det uorganiserte arbeidslivet når vi vet at mange av de som har de laveste lønningene jobber nettopp i arbeidsplasser hvor ingen, knapt noen, er organisert. Og der det ikke er vaktbikkjer som følger med.

Tall fra SSB, som viser lønnsutviklingen i Norge de siste årene, viser at de 10 prosent med lavest lønn har stått helt stille, mens lønnsutviklingen for de med 10 prosent mest i lønn har gått til værs.

Ifølge Hadia Tajik er det her snakk om arbeidstakere som har løs tilknytning til arbeidslivet. Med korte og midlertidige kontrakter, på deltid eller innleid.

– Kort sagt folk med liten forutsigbarhet i forhold til lønn og framtid.

Hadia Tajik mener regjeringen i det minste burde ha en plan for å øke organisasjonsgraden og hjelpe denne delen av arbeidslivet.

– Nå er organisasjonsgraden faretruende lav, spesielt i privat sektor og særlig i bransjene som vokser. Vi mener man burde doble fagforeningsfradraget. Nå har det reelt sett blitt dyrere å være fagorganisert. Så burde regjeringen sørge for at man får faste, hele stillinger i større grad enn i dag. Man må ha en ordentlig giv for mer heltid, mindre deltid. På innleie ser vi at regjeringen drar beinet etter seg hele veien. Stortingsflertallet og opposisjonen måtte få det på plass.

Les også: Saksøker nok en privat helseaktør: – Flere kan komme til (+)

Slik svarer Helleland

Slik svarte Trond Helleland, Høyres parlamentariske leder:

– Denne regjeringen har ett hovedmål: bærekraft. Det er sosial bærekraft og bærekraft for velferden, og hele forutsetningen for det er at flest mulig har tilknytning til arbeidslivet. Denne regjeringsplattformen, som er på over hundre sider, er gjennomsyret av tiltak, av målsettinger, for å gi folk muligheten til å bli inkludert, til å komme i jobb og til å skaffe seg gode liv. Bakgrunnen og muligheten for det er at man har tilknytning til arbeidslivet, sa Trond Helleland.

– Arbeidsledigheten har gått ned. Sysselsettingsgraden har gått opp. Vi gjør en rekke tiltak for å inkludere både innvandrere og folk som har utfordringer med å komme inn i arbeidslivet. Gjennomlesing av regjeringsplattformen gir mange svar på dette, repliserte han.

Hadia Tajik var altså ikke fornøyd med svaret:

– Dette er folk som har en jobb. Spørsmålet er hva slags jobb. Organisasjonsgraden synker. Svarer på det er å anerkjenne det uorganiserte arbeidslivet. Det er ingen tiltak for å få organisasjonsgraden opp. Men økt skattelette til de rike, kontret Tajik.

Les også: NHO-sjefen: – Derfor bør vi feire EØS-avtalen (+)

– Fundamentet for velferdsstaten

– Vi bygger på hele verdiskapningskjeden. Forutsetningen er at folk flest har tilknytning til arbeidslivet. Det betyr også at vi må ha et arbeidsliv som etterspør arbeidskraft, svarte Helleland.

Og la til:

– Det er ingen tvil om at det å ha en tilknytning til arbeidslivet også gir et godt utgangspunkt for å kunne øke stillingen sin, og det å være i jobb, om det da er en deltidsjobb, gir mulighet for å kunne utvide stillingsprosenten. Så vet vi at det er ulike årsaker til at noen ikke ønsker det. Andre sliter med å få en høyere stillingsbrøk, mener Helleland.

– Jeg mener at hele politikken vår baserer seg på at tilknytning til arbeidslivet er fundamentet for velferdssamfunnet, og da er det naturligvis sånn at vi må jobbe for at flest mulig har en lønn de kan leve av, og har en mulighet til å klare seg uten sosiale stønader og trygd. Derfor er det sånn at politikken vår legger opp til at tilknytning til arbeidslivet er det aller viktigste. Jeg mener at det gjennomsyrer denne regjeringsplattformen. Det er det vi satser på fordi verdiskapingen er avhengig av at alle deltar, var hans budskap.

– Jeg mener jeg nå har svart på dette gjennom to spørsmål, nemlig at det vi bygger på, er hele verdiskapingskjeden. Når vi lager en regjeringsplattform, er forutsetningen at folk flest har tilknytning til arbeidslivet. Poenget er jo at man må ha et arbeidsliv som etterspør arbeidskraft, man må ha en økonomi som går godt, man må ha verdiskaping i Norge, man må ha vekst – som gjør at det blir rom for alle i arbeidslivet, at alle får anstendig lønn, og at alle har en tilknytning til arbeidslivet.

(Fri fagbevegelse)