Gutta rykker fra i lønnskampen

Det viser ferske tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som ble lagt fram i går. Beregningene, som legger det tallmessige grunnlaget for lønnsoppgjøret, viser at mange kvinner er lenger unna likelønn enn noen gang.

En mann i bank- og forsikringsbransjen hadde i snitt en årslønn på nesten 200.000 kroner mer i fjor enn sin kvinnelige kollega. Faktum er at kvinnenes lønn i bransjen har falt med to prosentpoeng på ti år sammenlignet med mennenes lønnsutvikling.

– Et stort tankekors

Samme tendens viser seg i varehandelen, der kvinnene har gått tilbake fire prosent i samme periode.

– Dette er et sørgelig kapittel, sier tidligere leder av Norsk Tjenestemannslag og likelønnsforkjemper Turid Lilleheie.

Hun satt i mange år i sekretariatet til LO og fikk satt likelønn på kartet på slutten av 90-tallet. Hun er sjokkert over de nye lønnstallene.

– Det er trist at arbeidet vårt ikke viser resultater. Det er et stort tankekors i 2014, sier hun.

TBU-rapporten dokumenterer også at høyere utdanning i seg selv ikke bidrar til å tette lønnsgapet mellom kvinner og menn - snarere tvert om. Jo høyere utdanningsnivå og alder, desto større lønnsforskjeller, viser SSBs tall.

Enten kvinner har bachelor- eller mastergrad, tjener de mindre enn menn. Situasjonen har forverret seg de senere årene. I 2004 tjente en kvinne med over fire års universitets- eller høyskoleutdanning omtrent 83 prosent av det en mann med samme utdanning tjente. I fjor tjente hun bare 81 prosent.

Kommer ikke av seg selv

Cathrine Egeland forsker på kjønn og arbeidsliv ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Selv om lønnsforskjellene er større mellom kvinner og menn i privat enn i offentlig sektor, mener hun det er en feilslutning å tro at utdanning gir utjevning.

– Mange har trodd at bare jenter tar høyere utdanning, vil lønna komme av seg selv. Men slik er det ikke. Selv om kvinner i dag er overrepresentert i høyere utdanning, ligger de klart under mennene lønnsmessig, fastslår Egeland.

Hun mener det er et stort problem at offentlig sektor, som ofte oppfattes som «det beste» valget for mange kvinner, systematisk gir dårligere uttelling lønnsmessig enn privat sektor.

– Kvinner jeg har intervjuet, forteller at de velger offentlig sektor fordi det innebærer en mer regulert og «familievennlig» arbeidstid. I folks hverdagsliv betyr dette ofte like mye som lønn. Spørsmålet er hvorfor det hele tida er kvinnene som tar ansvar for å skaffe familien denne fleksibiliteten. Jeg mener vi snart må se på menns valg og menns prioriteringer, sier Egeland.

Hun mener det er et stort paradoks at for hvert barn som fødes inn i en familie, går kvinnen ned i lønn, mens mannen går opp.

Mannlig bonusfest

Alt er ikke helsvart. Utviklingen i den gjennomsnittlige årslønna for kvinner i flere store forhandlingsområder har tross alt minsket noe av lønnsgapet de ti siste årene. Lederen for utvalget som står bak TBU-rapporten, Ådne Cappelen, advarer mot å dra for bastante konklusjoner i retning av at det står vesentlig dårligere til med kvinnelønna i år enn tidligere.

– Det går litt gale veien i 2013, men over tid går det i retning av at det har skjedd en viss utjevning, sier han.

Cappelen tillegger den stadig økende bruken av bonuser mye av skylda for økte lønnsforskjeller.

– Midlertidige tillegg og bonuser gir en viss kjønnsforskjell. Ved mye tillegg av denne typen blir også skjevhetene mellom kvinner og menn større, sier han.

Eksperten trekker fram to hovedkonklusjoner fra rapporten:

* De som tjener mest fra før, øker også mest. Pengene kommer ikke fra de laveste inntektsgruppene, men de mellomste.

* Det blir større lønnsforskjeller innad i visse grupper. Årsaken er økt bruk av bonus og premiering.

– Før i tida hadde alle professorer samme lønn uansett, men nå er forskjellene veldig store. Selv om vi har et nasjonalt lønnssystem gir det rom for store forskjeller, sier Cappelen.