Guro hjelper nordmenn med økonomiske problemer: – Folk ber om hjelp altfor sent

Av Leni Aurora Brækhus / FriFagbevegelse

Allerede før sommeren hadde en av fire norske husholdninger blitt rammet økonomisk av korona, ifølge en rapport fra SIFO. Krisen har ført til økonomiske utfordringer som det for mange vil ta lang tid å rette opp. En del vil kanskje aldri komme på rett kjøl igjen, uttalte SIFO-forsker Christian Poppe da rapporten kom forrige måned.

For å begrense skaden og forebygge de mest alvorlige problemene, må vi snakke om hva det å miste jobben eller bli permittert og tape inntekt faktisk betyr for folk. Det mener Guro Sollien Eriksrud som i mange år har bistått folk med alvorlige økonomiske problemer, og som nylig ga ut boka «Lommeboka i hverdag og krise», sammen med Arman Vestad.

– Det er lett å snakke om at mange har mistet inntekt, men vi snakker ikke nok om neste skritt, at dette inntektstapet vil føre til store problemer hos mange, sier hun til FriFagbevegelse.

– Det er ikke uvanlig å føle på skam og ensomhet hvis man sliter økonomisk. For dem som rammes, blir det bare mye verre, både praktisk og mentalt, av at vi ikke snakker om økonomiske problemer.

At det kan være vanskelig å få i gang en samtale om at økonomien er rammet, har hun selv fått erfare.

– Det var en periode mannen min var permittert. Da tenkte jeg vil leve min egen lære, så jeg tok sats og fortalte flere at «vi merker det jo på økonomien». Da fikk jeg gjerne et kort svar, og ingen spørsmål om hva som ligger bak. Vi er ikke vant til å snakke om dette. Det samme gjelder i de fleste miljøer.

Les også: – Jeg har dessverre sett før at pålagt aktivitet fra Nav gjør folk sykere

Økonomien kommer i veien for alt

Eriksrud har jobbet åtte år i Røde Kors, fram til denne høsten. Der startet hun et prosjekt for å hjelpe folk med veldig alvorlige gjeldsproblemer, fordi hun så hvordan slike problemer står i veien for andre områder i livet.

– Det er svært vanskelig å løse opp i andre problemer og komme seg videre, hvis man har alvorlige økonomiske problemer. De siver inn overalt, og gjør det blant annet vanskeligere å komme tilbake i jobb.

De siste månedene har uvanlig mange av oss opplevd å få inntekten vår redusert. På det verste var en av ti uten jobb. Siden har ledigheten gått nedover, men som følge av nye koronarestriksjoner, økte den igjen nylig for første gang siden april.

Flere titalls tusen har vært permittert helt siden våren, viser tall fra Nav.

Les også: Lærerleder Steffen Handal slår alarm om situasjonen i skolene: – Mange er på felgen (+)

Rammer skjevt

Eriksrud mener vi er heldige som bor i et land hvor det både er økonomi og vilje til å sørge for pakker som demper de økonomiske skadevirkningene.

Samtidig viser en analyse fra Frischsenteret, SSB og Nav som kom tidligere i år, at permitteringene rammer bredt, men skjevt.

– Det er flest med lave inntekter blant de permitterte, og mange av dem har lite å gå på fra før. Nav-ansatte, arbeidsgivere, fagforeninger og vi alle kan bidra med å fange opp hvem som er ekstra sårbare, sier Eriksrud.

For eksempel blir det fort krise når jobben forsvinner for dem som er aleneforsørgere, de som har en partner som også er rammet og de som hadde mye forbruksgjeld og kredittkortgjeld fra før, forklarer hun.

– Det er ekstremt viktig at de mest sårbare får tilbud om hjelp og oppfølging, helst før de får problemer. Samtidig er det er viktig at de som mister inntekt innstiller seg på at det kan bli langvarig, fortsetter hun.

Les også: De gledet seg til studietiden. Så satte korona en stopper for det sosiale livet (+)

Skru ned forbruket

Mange må skru ned forbruket og tilpasse seg en helt ny virkelighet for å unngå problemer, understreker hun.

Men det er lettere sagt enn gjort.

– Erfaring og forskning viser at en del av dem som mister inntekt regner med de raskt kommer tilbake til normalen, og dermed utsetter å forholde seg konkret til den nye virkeligheten, sier hun.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Tabu gjør at folk ber om hjelp altfor sent

Hun anbefaler også å være åpen om at man har økonomiske bekymringer eller problemer.

– Når man snakker om økonomi blir det ofte veldig teknisk, men de fleste løser ikke bekymringene sine ved å sitte med excel-ark. Først må du snakke om problemene, om følelser, vaner og sosial kontekst, det er så mye som virker inn på hvordan du takler situasjonen.

– Men er ikke økonomiske problemer tabu i Norge i dag?

– Jo, absolutt! Så det å snakke om problemene kan være veldig vanskelig. Og dette bidrar til at veldig mange ber om hjelp altfor sent. De bærer på alt alene og ber om hjelp først når de er i ferd med å gå til grunne.

De økonomiske problemene blir da verre og verre, og det blir vanskeligere få orden på økonomien igjen. Samtidig er den mentale belastningen helt enorm.

– Det finnes mye forskning som viser tett sammenheng mellom psykiske og fysiske helseproblemer og økonomiske problemer, forklarer hun og viser til at man forventer økning i selvmord knyttet til pandemien.

– Det er i ytterste konsekvens, men det sier noe om hvor kraftfulle og brutale disse mekanismene er.

I en slik situasjon oppstår det gjerne onde sirkler hvor det bare baller på seg, forklarer Eriksrud.

– Kanskje føler du deg mislykket fordi du har mistet jobben, så sliter du med å betale regninger, og etter hvert går situasjonen ut over søvnen og døgnrytmen. Så begynner du kanskje å tvile på om du får jobben tilbake.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Dugnad mot stillheten

Forfatteren mener dagens situasjon er så alvorlig at temaet må løftes av flere.

– Dette kan ikke være en oppgave bare for gjeldsrådgiveren i dypet hos Nav. Når folk havner der, har det gjerne gått veldig langt allerede.

Her kan fagforeninger og interesseorganisasjoner bidra til en åpenhetskultur, og informere folk gjennom ulike kanaler om hvor de kan få hjelp, mener Eriksrud.

– Så slipper folk å tro at de er alene den dagen problemene rammer dem.

Stillheten rundt økonomi er farlig, ifølge Eriksrud, som mener vi alle kan bidra i en slags dugnad for å løfte temaet og sørge for mer åpenhet.

– Mange gjør en god jobb, men vi har langt igjen.

Hun kommer med noen eksempler på hvordan vi kan ta opp økonomi med familie og venner.

– La oss si at søsteren min var permittert. Da burde jeg for lengst spurt henne: «Skal vi ikke droppe forbrukskjøret og kutte ned på julegaver i år?» Eller om mannen til en venninne mister jobben, kan jeg for eksempel spørre: «Mange sliter med å betale regningene nå om dagen, ville du turt å si ifra til meg, hvis dere har det sånn?»

– Vi kan alle tenke på hvem av dem vi har rundt oss som er i en annerledes situasjon nå. Og den som selv er rammet har mye å vinne på å være åpen og tydelig med folk rundt dem.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.