Gullet fra havets bunn

TANG OG TARE: Få meter under havoverflaten, langs store deler av kysten, ligger Norges grønne gull. I løpet av 30 år kan tarehøsting skape en verdi på 40 milliarder kroner i året.

Allerede i dag er alginater fra tare vanlig i matvareproduksjonen. Det er med på å gjøre dressinger mer tyktflytende og gjør at iskremen ikke flyter utover så fort den tas ut av fryseren.

Men det er først og fremst innenfor medisin tare vil gjøre mest nytte for seg i framtida.

I rapporten «Verdiskapning basert på produktive hav», utarbeidet av SINTEF, anslås tang og tare-verdiene til å vokse til hele 40 milliarder kroner fram til 2050. I 2010 var den på 1,1 milliarder kroner.

 

Mye å lære

Tirsdag for én uke siden besøkte fiskeri- og kystminister Elisabeth Aspaker (H) FMC BioPolymer i Sandvika, som driver med forskning og utvikling av alginater.

Fiskeriministeren innrømmet at denne måten å bruke tang og tare på var ny for henne.

- Det er veldig imponerende å selv se hva de driver med her ute. Vi vet at veldig mange marine arter ikke utnyttes. Når man ser hvilket potensial tare har, ser vi at vi har enda en stor industri i Norge. Det er behov for å finne legemidler mot folkesykdommer og innen enda mer spesielle medisinske utfordringer, sier Elisabeth Aspaker til Dagsavisen.

Med hvit frakk og vernebriller ble hun og andre fra departementet, samt et par journalister og fotografer, vist rundt i forskningsavdelingen og vist hva alginater kan brukes til.

 

Høy pris

Taren høstes fra Jæren og opp til Sør-Trøndelag og finnes fra to til 20 meters dyp.

- Det vi ekstraherer fra tare, kalles alginater, og det tar rundt to uker til vi får et ferdig produkt. I framtida ligger det muligheter for at alginater kan puttes inn i menneskekroppen slik at den helbreder seg selv, sier administrerende direktør og forskningssjef Trond Helgerud til Dagsavisen.

Det hvite pulveret som ligger i skålen foran oss har en grampris på rundt 100 dollar. Noe som gir en kilopris på rundt 630.000 kroner etter dagens kurs.

Det finnes flere hundre typer tang og tare, men bare 10-15 av dem brukes. Stortaren, som vokser langs deler av norskekysten, er unik for Norge og kalles Vestlandets regnskog. I dag utnyttes kun 0,3 prosent av disse ressursene.

- Alginatene i tang og tare er en struktur, som cellulose er i trær, forklarer forskningsdirektør Michael Dornish og viser hva som skjer når alginater sprøytes inn i en kalsiumløsning.

- Den blir som gele med én gang. Dette kan være med på å hjelpe kroppen til å reparere seg selv. Også innfor kreftforskning er dette nyttig, sier han og forklarer hvorfor hurtigmatkjedenes løkringer alltid har samme form og fasong.

- Alginat er et naturlig E-stoff og brukes til å gjøre løkpulveret som utgjør løkringene stivt, sier han med et smil.

 

Tetter rør

Men det er innen medisinsk bruk nytteverdien er størst og man i løpet av få år kan få store gjennombrudd.

- I dag er tarmkreft vanlig, særlig blant den eldre garde. I Norge fjerner man delen med svulst og gir pasienten utlagt tarm. Andre steder i Europa har man lyst til å være rørlegger og kobler dem sammen. Men som så ofte når man bruker en dårlig betalt rørlegger, så blir det lekkasjer. Vi bruker en alginatteknologi, eller skumteknologi, og lager en slags bandasje. Som tetter og fremmer vekst av tarmen sammen igjen, forklarer forskningsdirektøren.

Også for pasienter med hjerteinfarkt kan alginater være til stor hjelp.

- Etter et infarkt får man svakt hjertevev. Vi implanterer små alginatkuler i hjertet for å forsterke det og unngå problemer som hjerteinfarkt kan gi, og det styrker hjerteveggen. Det finnes gode kliniske undersøkelser av dette, sier han.

Tirsdag var det fiskeriministeren som var på besøk, men det kunne like gjerne ha vært helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

- Jeg skal nok hviske ham noen ord i øret, sier Aspaker.

- Det er viktig at Norge kan ta i bruk midler som er utprøvd i Norge, når ressursene er her. Studien viser at dette kan bli kjempestort på sikt. Dette krever mye av forskning, utvikling og innovasjon, og det er viktig at industrien og myndighetene spiller på lag her, sier Aspaker.

Innen 2030 er regjeringens mål at tre prosent av BNP (brutto nasjonalprodukt) skal gå til forskning, hvorav industrien selv skal stå for to tredeler.

- Jeg har store forventninger til denne industrien, sier Aspaker.

tom.vestreng@dagsavisen.no