Sentralbanksjef Øystein Olsen. FOTO: NTB scanpix

Gullalderen er over

KOMMENTAR: Vi har hatt en usedvanlig lang økonomisk sommer. Nå kommer vinteren.

Sentralbanksjef Øystein Olsen sluttet seg i årstalen i kveld til den lange rekken av økonomer som forteller oss at Norge går vanskelige tider i møte. Oljefondet har nådd toppen. Lavere oljepriser gjør at vi blir fattigere som nasjon. Ledigheten øker. Ulempene ved å ha gitt oljevirksomheten for stor plass i økonomien, melder seg med full tyngde.

Lønnstakerne må være forberedt på tilnærmet nulloppgjør i flere år. Eller for å bruke sentralbanksjefens egne ord i årstalen: «Lønnstakerne må være forberedt på flere lønnsoppgjør uten vesentlig bedring i kjøpekraften. Det vil gjøre det lettere å bygge opp en større konkurranseutsatt sektor utenom oljesektoren.»

Vi har hele tida visst at en langvarig oljedrevet økonomisk opptur en gang måtte ta slutt. «Nå er vi der», slo sentralbanksjefen fast. Framover vil norsk økonomi trenge flere bein å stå på. Det er tid for omstilling.

LES OGSÅ: Arbeidsledighetens skjulte kostnad

Det sies at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær. Norge er, ifølge Olsen, godt kledd for å gå en barsk økonomisk vinter i møte. Sentralbanksjefen påpekte at norske banker er styrket. I en omstillingstid er det helt nødvendig at bankene låner ut penger til bedrifter og nye prosjekter som kan gi grunnlag for ny vekst. Staten har store økonomiske muskler. Det er bra, så lenge de brukes fornuftig.

Når arbeidsledigheten øker, er det enighet blant politikere og økonomer om at det riktig å øke oljepengebruken over statsbudsjettet. Nedgangen i produksjon og sysselsetting må ikke bli selvforsterkende. Men økt oljepengebruk må ifølge sentralbanksjef Olsen i hovedsak gå til tiltak som er enkle å avvikle den dagen sysselsettingen går opp igjen. Finansministeren må ta hensyn til at hun får mindre oljepenger å rutte med.

Regjeringen Solberg har økt oljepengebruken hvert år siden den kom til makten. I løpet av tre år har bruken av oljepenger økt like mye som i de ti foregående årene. Bruken av oljepenger har likevel vært mindre enn det handlingsregelen tillater. Den sier at det kan brukes 4 prosent av oljefondet. Sentralbanksjefen slo ganske enkelt fast at 4-prosentregelen ikke lenger fungerer som rettesnor for statsbudsjettet.

Selv foreslo Olsen i en årstale for noen år siden at handlingsregelens 4 prosent burde byttes ut med en regel om 3 prosent. For det fikk han mye politisk tyn. Olsen fikk ikke formelt endret handlingsregelen. Men i praktisk politikk fikk han rett.

Partene i arbeidslivet forstår, ifølge Olsen, alvoret i den økonomiske situasjonen. De er innstilt på å gjøre sin del av jobben, det vil med andre ord si at man holder igjen på lønningene. Det forestående inntektsoppgjøret vil vise om han får rett i det.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Norges Bank vil innrette pengepolitikken slik at den letter nødvendige omstillinger. Renta er nå rekordlav i mange land. Også her i landet. Sentral­banksjefen sa at tida med lave renter ikke er over. Men pengepolitikken svekkes når renta settes ned mot null, og til om med under null i enkelte land. Olsen kom ikke med noe tydelig signal om hva banken vil gjøre på sitt rentemøte i mars. Men siden Norges Bank har mye å gå på før banken er i null, er det sannsynlig at renta blir satt ned. Det vil gjøre det enklere å få til et moderat inntektsoppgjør.

Sentralbanksjefen understreket at arbeidsledigheten vil holde seg høyere enn det vi har vært vant med de siste årene. Sammenlignet med andre land har Norge vært borskjemt med høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Nå har det snudd.

Omstilling er et nøkkelord hos sentralbanksjef Olsen slik det er også er hos andre topp­økonomer for tida. Men omstilling til hva? Økonomene tenker i samme baner. Få tør tenke ut over boksen og på et grønt økonomisk skifte med et næringsliv som baserer seg på fornybar energi. Det grønne perspektivet manglet i sentralbanksjefens årstale denne gangen. Dermed ble talen mindre interessant enn den kunne ha vært.