Innenriks

Grasrota kjemper for asylbarna

Da Maria Amelie ble arrestert gikk Trude Eick fra å være sofaraddis til å bli aktivist. Grasrotbevegelser over hele Norge kjemper mot at asylbarn som er vokst opp her skal kastes ut.

«Hasteaksjon for Yalda». «La Nathan og familien bli i Norge». «Mens det ennå finnes håp, MÅ sakene stilles i bero». På Facebook-siden «La dem bli», kryr det av støtteerklæringer fra vanlige folk til de rundt 450 barna som er oppvokst i Norge, men som regjeringen mener skal ut av landet.

Mange barn og deres familier har fått egne støttegrupper på nettet. I lokalsamfunn etter lokalsamfunn arrangeres det fakkeltog mot utsendelse av nabogutten eller nabojenta. Og flere steder har også lokalpolitikere opponert kraftig mot det de mener er en urettferdig behandling av asylbarna.

Et samlet bystyre i Bergen har sendt brev til justisministeren og bedt om at seks år gamle Nathan må få bli i Norge. Tromsøs ordfører har slått ring om ni år gamle Yalda, som trues med utkastelse. Og bystyret i Stavanger og Trondheim har gått inn for at papirløse må få helsetilbud og kunne jobbe.

Maria Amelie-saken

Noe er i ferd med å skje på grasrota, mener musiker Trude Eick (42). Selv ble hun engasjert da Maria Amelie ble pågrepet av politiet på Lillehammer 12. januar i fjor.

- Jeg tenkte: «Er dette mulig?». Samme dag som hun ble tatt skrev jeg følgende på Facebook-siden min: «Gjennom saken om Maria Amelie har sofaraddisen i meg våknet. Barn skal ikke straffes av sine foreldres handlinger.»

Siden har hun vært svært aktiv på sosiale medier. Hun skriver innlegg om papirløses sak og hun linker til nyheter om papirløse for å spre budskapet. Eick har også planer om å sette opp en opera, der papirløse barn er temaet.

Psykolog Karl Eldar Evangs (49) engasjement ble vekket da han for noen år siden så et nyhetsinnslag på Kveldsnytt.

Ble provosert

- Innslaget handlet om at Kirkens Bymisjon ville starte et helsetilbud for asylsøkere som gikk for lut og kaldt vann. En politisk storkoalisjon bestående av Frp, Høyre og Arbeiderpartiet rykket ut og snakket i negative og truende ordelag om tilbudet. Det fikk meg til å våkne, sier Evang.

Så provosert og engasjert ble Evang at han begynte å jobbe frivillig på det samme helsesenteret. Siden har han vært en markant stemme i debatten om de papirløses situasjon, og særlig om de 450 asylbarna. Han er også pressetalsmann for «Foreningen av tolvte januar». Foreningen består av menneskerettsaktivister som jobber for å bidra til offentlig oppmerksomhet rundt Norges asyl- og innvandringspolitikk.

Den har navn etter datoen Maria Amelie ble arrestert, en hendelse Evang mener var et vendepunkt.

- Mitt inntrykk er at det også tidligere var lokale aksjoner, men at de døde fort ut. Nå begynner vi å snakke om en grasrotbevegelse, og en mulig folkebevegelse. Maria Amelie-saken slo hull på en del negative myter om asylsøkere. Den åpnet opp for at flere skjønte at de i bunn og grunn er som oss.

- Samtidig er det vel lettere å være aktivist enn å være justisminister Grete Faremo?

- Det må settes grenser, det innser jeg fullt ut, og dette er ikke enkelt. De alvorlige feilene oppstår imidlertid når politikken blir altfor ensidig hard, humanitære hensyn nedprioriteres og bare retur er i fokus. Da får vi blant annet barnemishandling av asylbarn som resultat.

Jon-Øivind Storaker (54) er kvalitetssjef for verksted og infrastruktur i Kollektivtransportproduksjon AS, tidligere Oslo Sporveier. Også han er aktiv i «Foreningen av tolvte januar». Storaker forteller at han tidligere hadde stor tillit til utlendingsforvaltningen. Det har han ikke lenger.

Mistet tillit

- Før registrerte jeg innimellom at det var noen rare saker, men jeg slo meg likevel til ro med at alt gikk riktig for seg. Men det at Maria Amelie ble arrestert gjorde veldig inntrykk på meg. Siden har jeg lest meg opp og sett at asylprosessen ikke er så god som toppolitikerne ynder at den skal være, sier Storaker.

Han understreker at også han er tilhenger av å sette grenser.

- Har man ikke grunnlag for å få asyl, skal man ut. Men man må også sette en grense for hvor lenge man kan være her uten å få opphold. De 450 barna har vært her for lenge. De må få bli, sier Storaker.

Mer fra Dagsavisen