Granskerne gir Nav og departementet flengende kritikk for trygdeskandalen

Av Steinar Schjetne og Kristian Skårdalsmo

– Hovedansvaret ligger hos Nav og departementet, sa Finn Arnesen da han redegjorde for funnene granskerne har gjort. Han har siden oktober ledet det eksterne granskingsutvalget som har undersøkt hvordan det vi i dag kjenner som trygdeskandalen, kunne få et slikt enormt omfang.

Konklusjonene framkommer i rapporten Blindsonen, som inneholder flengende kritikk av alle relevante forvaltningsorganer – fra Stortinget, via regjeringen og Nav, til påtalemyndigheten og rettsvesenet.

Over 4.000 personer er trolig rammet av feiltolkningen av EØS-regelverket, flere av dem er blitt straffeforfulgt og dømt for å ha tatt med seg ytelsene sine utenlands. Flertallet i utvalget mener den feilaktige praktiseringen – som resulterte i at mottakere sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger har blitt nektet å reise utenlands mens de mottok ytelsene – strekker seg helt tilbake til 1994.

– Samtlige involverte i samtlige organer har ansvar for feiltolkningen, konsekvensene av den og at praktiseringen av den fikk pågå i så mange år. Hadde bare én av dem sett denne feilen, ville denne saken sett helt annerledes ut, sa Arnesen.

Feilen gjentatt igjen og igjen

– Ikke i noen av de aktuelle organene har det vært tilstrekkelig oppmerksomhet mot folketrygdlovens uttrykkelige krav om opphold i Norge og EØS-rettens krav om at opphold i utlandet ikke skal medføre at ytelser bortfaller eller reduseres, sa han.

Han ramset opp hvordan feilen har gjennomsyret så å si alle ledd i forvaltningskjeden. Verken ansvarlig fagdepartement, Nav, Trygderetten, påtalemyndigheten, domstolene eller lovgiver skjøttet sine oppgaver slik man burde kunne forvente, konkluderte han.

– Vi har sett mangel på kommunikasjon både om regelens innhold og betydning og om hvordan forvaltningen praktiserte den. Denne systemsvikten har rammet enkeltmennesker hardt, sa han og poengterte at det ved gjentatte anledninger kom oppfordringer om å se om regelen ble praktisert slik EØS-retten krever.

– I mellomtiden ble feilen gjentatt igjen og igjen, heter det i rapporten.

Les også: Regjeringen gir uforbeholden unnskyldning til de berørte i Nav-saken

Statsråden ba om unnskyldning

Rapporten peker i særdeleshet på Nav og den interne forvaltningskulturen i direktoratet når skylden for skandalen skal plasseres: «Håndteringen av denne saken innad i Nav-systemet bærer etter utvalgets syn preg av mangel på varslingskultur, ansvarspulverisering og en uakseptabel mangel på proaktivitet. Dette er et lederansvar og bør ikke skyves over på enkeltmedarbeidere».

– Innad i Nav sitter man på forskjellige biter av puslespillet som ikke formidles internt. Det gjør at formidlingen fra direktorat til departement av feilens alvorlighet ikke kommer tydelig nok fram, sa Arnesen.

Da arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) offisielt mottok rapporten etter Arnesens innledning, fant han grunn til nok en gang å gi dem som er rammet av skandalen, en utvetydig og uforbeholden unnskyldning.

– Utvalget er nøye med å påpeke at gjentatte ganger, også under denne regjeringen, burde man tatt opp diskusjonen og vurdert de EØS-rettslige sidene. Selv om dette strekker seg tilbake og er en systemsvikt over tid, er det ikke sånn at feilen ikke har fortsatt å bli begått, sa statsråden.

Les også: Klar med dom over trygdeskandalen: – Ikke mange som har noe særlig å være stolte av i denne saken

Fakta om noen overordnede anbefalinger fra Nav-rapporten

• Juridisk forskning og undervisning må i langt større grad ta inn over seg at EØS-rett ikke bare er et eget rettsområde, men også en integrert del av andre rettsområder

• Den EØS-rettslige kompetansen sentralt i Nav må styrkes

• Nav må sikre at EØS-rettslige spørsmål inngår som en integrert del av utarbeidelse av rundskriv og andre retningslinjer og i behandlingen av enkeltsaker

• Det må utvikles en forvaltningskultur i Nav der kommunikasjonen mellom avdelinger og linjer er god, slik at endringer i praksis raskt kan manifestere seg i hele etaten

• Den EØS-rettslige kompetansen i Trygderetten må styrkes

• Trygderetten bør etablere effektive tiltak for kunnskapsdeling internt for å sikre likebehandling og rettssikkerhet for brukerne

• Trygderetten bør ha systemer for å reagere når Nav ikke følger opp prinsipielle kjennelser

• Der Trygderetten eller domstolene legger til grunn en annen rettsoppfatning enn Nav, må Nav enten utfordre lovforståelsen videre i rettssystemet eller endre praksis for å sikre reell likebehandling

• Departementet må sikre en nærhet til Nav som gir dem innsyn i praksis på sentrale områder. Dette bør organiseres slik at det er nær sammenheng mellom EØS-rettslig kompetanse og innsyn i praksis

• Dialogen mellom Nav og påtalemyndigheten må styrkes

• Påtalemyndigheten må ta et selvstendig ansvar for å avklare og vurdere den forvaltningsmessige behandlingen som ligger til grunn for anmeldelser

• Den EØS-rettslige kompetansen i de alminnelige domstolene må styrkes. Det må utvikles en kultur i domstolene som gjør at dommere identifiserer EØS-rettslige spørsmål også i straffesaker, og som kan bidra til å hindre at det avsies straffedommer for handlinger som etter EØS-retten er tillatt