Grande i bok: Asylavtale fikk Siv Jensen til å gråte

Av Kristian Skårdalsmo

Høyre/Frp-regjeringen inngikk høsten 2013 en avtale med Venstre og KrF om å sikre at lengeværende asylbarn skulle få bli i Norge.

Men på nyåret 2014 blusset striden opp igjen. Da handlet det om hva som skulle skje med de familiene som hadde blitt sendt ut av landet, før forskriften trådte i kraft.

«Vi brukte fire måneder på å krangle i avisspaltene, og i april tok tålmodigheten til Erna slutt. Vi måtte forhandle fram enda en avtale, og brukte tre dager. Det siste møtet hadde vært på Statsministerens kontor», skriver Grande i et utdrag NTB har fått tilgang til.

«Siv var så bekymret for hvordan avtalen ville bli mottatt i Frps stortingsgruppe at hun gråt da vi satte det siste punktumet.»

Siv Jensen ønsker ikke å kommentere saken overfor NTB.

– Aldri skjedd før

Den nylig avgåtte Venstre-lederen kommer inn på asylforhandlingene i sin bok «Oppreist», som lanseres fredag.

I årene 2013–2017 hadde Høyre/Frp-regjeringen en samarbeidsavtale med Venstre og KrF. Asylpolitikken var hele tiden blant de vanskeligste temaene i samarbeidet.

Asylavtalen Grande omtaler, innebar at UDI skulle behandle sakene til de utsendte familiene på nytt. Dersom hensynet til barnas beste tilsa at familiene kunne få opphold, skulle de hentes tilbake til Norge.

«Å hente hjem familier som var blitt sendt ut av landet hadde aldri skjedd før, og det var den ultimate ydmykelsen av Ap at vi hadde fått det til,» skriver Grande – som feiret med champagne.

«Min største feil»

Grande erkjenner i boken at Venstre ikke var godt nok forberedt på maktposisjonen partiet fikk høsten 2013: Venstre ble «altfor lett ofre for lobbymakta» og «sprikte i alle retninger».

«I ettertid anser jeg det som den største feilen jeg gjorde som partileder. Jeg brukte ikke nok tid på å pense representantene våre inn på de sakene som bidro til å tegne bildet av partiet, og det førte til at vi prioriterte feil eller ikke prioriterte i det hele tatt,» skriver hun.

«Det ble for mange saker å bry seg om, og det skapte et bilde av oss som et parti for litt av hvert, i stedet for en tydelig profil med to eller tre saker vi la all vår tyngde i å kjempe for».

Trine Skei Grande ble i mars innstilt til en ny periode som Venstre-leder, men trakk like etter sitt kandidatur. Guri Melby overtok i høst som partileder.

«Trine-posen»

Venstre gikk inn i regjeringen 17. januar 2018 etter en opprivende, intern prosess. Før den tid var det hver høst vanskelige budsjettforhandlinger. I spørsmål om grønt skatteskifte og bilavgifter havnet Venstre ofte på kant med Frp.

I forhandlingene om 2014-budsjettet så en helt ny plastposeavgift dagens lys, ifølge Grande etter forslag fra Høyre.

«Det var ikke Venstres forslag, vi var mest opptatt av hvilke poster i budsjettet som skulle økes, og overlot til regjeringa å komme med forslag til hvor pengene kunne hentes fra,» skriver hun.

«Men i Frp ble det problemer. Partiet hater avgifter, og da avisoppslagene kom om at folk måtte punge ut med halvannen krone ekstra i butikken, bestemte de seg for at jeg skulle få skylda,» skriver Grande, og viser til at TV 2 omtalte avgiften som Trine-posen.

Avgiften ble senere droppet «uten store protester. Både Erna og jeg angrer på det i dag,» skriver hun.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.