Innenriks

Godt uten dyr

Vi spiser dobbelt så mye kjøtt nå som på 1950-tallet. Samtidig øker interessen for vegetarmat.

På en kokeplate i en leilighet på Sagene ligger en aubergine og sprer røykt lukt mens det svarte skallet slår sprekker.

Det er middagstid hos venninnene Elin Reitehaug og Nina Kristoffersen. Kristoffersen er en av deltakerne i TV-programmet «Hellstrøms Mesterkokk» og elsker gåselever, mens Reitehaug spiste sitt siste kjøttstykke for seks år siden.

Siden Kristoffersen lager mat dagen lang på jobb som kokk, er det ofte Reitehaug som står for middagen hjemme. Det betyr fritt for to- og firbeinte på middagstallerkenen, men av og til fisk. I dag står linseboller med soltørket tomat, aioli med røykt aubergine og couscoussalat på menyen.

- Jeg har ikke noe behov for å misjonere om at folk må slutte å spise kjøtt. Det må være opp til hver enkelt. Jeg vil heller vise at man kan lage god vegetarmat og dele oppskrifter, sier Reitehaug, som gjør nettopp det på vegetarbloggen www.tasteofslow.com.

Trend

Det er hun ikke alene om. De siste årene har det poppet fram vegetar- og veganblogger i både Norge og utland. Parallelt med at kjøttforbruket har eksplodert - vi spiser dobbelt så mye kjøtt nå som på 1950-tallet, og hver av oss spiser ti kilo mer i året enn for ti år siden - har interessen for vegetarmat økt. Kampanjen «Meet Free Monday», som Yoko Ono og Paul McCartney lanserte i 2009, oppfordrer folk til kjøttfri mandag og kan være én av årsakene til at flere har oppdaget både gastronomiske, miljømessige og dyresolidariske grunner til å spise mindre kjøtt.

- Selv om bare om lag én prosent av nordmenn sier de er vegetarianere, ser man at et vegetarisk spisemønster har fått gjennomslag i enkelte grupper. Flere spiser mer frukt og grønt og kutter visse animalske produkter, eller erstatter noen av ukens middager med vegetarretter, sier seniorforsker Annecken Bugge i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Enklere

Infoansvarlig i Norsk Vegetarforening Pål W. Thorbjørnsen mener det er blitt enklere å være vegetarianer i Norge.

- Utvalget av vegetarmat i dagligvarebutikkene er blitt mye bedre de siste årene. Det fins dessuten mange flere spisesteder med vegetarmat og flere egne vegetarrestauranter enn før. I dag er det ikke vanskelig å være vegetarianer i Norge, spesielt ikke i storbyer, sier han.

Norsk Vegetarforening har økt medlemsmassen fra 500 til 700 medlemmer på to år. Thorbjørnsen merker på folks reaksjoner at det er blitt mer vanlig å være vegetarianer eller veganer (en som i tillegg til å kutte ut kjøtt og fisk heller ikke spiser meieriprodukter, egg eller andre matvarer av animalsk opprinnelse).

- Det er ikke lenger bare for de helt spesielt interesserte, slik det til en viss grad har vært tidligere.

I en undersøkelse fra SIFO svarte én av ti at de var meget eller ganske interessert i vegetarmat. Tre av ti var litt interessert. Helse er det vanligste motivet folk oppgir.

- Miljø og solidaritet med levende vesener er helt klart ikke hovedfokuset for dem som spiser mindre kjøtt. Noe kan være kritikk mot moderne dyrehold, men det dreier seg mest om kropp og helse, sier Annecken Bugge i SIFO.

Industrielt dyrehold

For Elin Reitehaug var derimot dyras beste hovedmotivasjonen for å slutte å spise kjøtt.

- Det startet med at jeg spiste mindre og mindre kjøtt fordi jeg ikke hadde sansen for industrielt dyrehold. En dag hadde jeg bare ikke lyst på det lenger, forklarer hun.

Nå har miljøperspektivet blitt stadig viktigere for henne.

- Hvis alle skulle spist like mye kjøtt som den vestlige verden, er ikke det bærekraftig på sikt, sier hun.

Nina Kristoffersen spiser derimot ofte kjøtt, blant annet når hun smaker til maten hun lager på Statholdergaarden.

- Jeg må ikke på død og liv ha kjøtt, men jeg syns det er veldig godt. Jeg elsker foie gras! Men hjemme spiser jeg lite kjøtt, sier hun.

I fjor kom Kristoffersen på tredjeplass i vegetarkokkekonkurransen Årets grønne kokk.

- Det er morsomt å lage vegetarmat fordi man må tenke annerledes. Mange kokker fnyser av vegetarmat, det er liksom ikke «ordentlig» mat. Men det er masse godt man kan erstatte kjøttet med, sier Kristoffersen mens hun kutter løk til couscoussalaten.

- Ja, skal man få i seg alle næringsstoffene man trenger, må man sørge for å spise nok bønner, linser og grønnsaker. Jeg har aldri tatt noen ekstra kosttilskudd, men jeg har ikke hatt noen mangelsykdommer eller merket noe forskjell på kroppen etter at jeg sluttet å spise kjøtt, sier Reitehaug.

Nå har auberginen på stekeplata fått helt svidd skall og falt sammen. Reitehaug tar ut og hakker den myke innmaten og rører den inn i ferskvispet majones med hvitløk og sitron - voilà, aioli med røykt aubergine.

sigrid.moyner.hohle@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen