Gir venstresida boligslakt

- Det er mange flinke politikere på venstresida, men de har ikke greid å utvikle en boligpolitikk, sier Erling Dokk Holm.

Sittende på brygga midt i Oslos nye boligplomme - Sørenga sør for Operaen - lekser han opp om det han mener er handlingslammede politikere. Førsteamanuensen ved Markedshøyskolen forsker blant annet på forbruksmønstre og byplanlegging. Han mener venstresida har spilt fallitt på et politikkområde de burde vunnet valg på, og heller dekket kortsiktige behov, uten planmessighet eller langsiktige løsninger. Det er ikke rart det blir «boligopprør» i ungdomspartiene, mener han.

- De kommer med løsninger som er desperate. Da Håkon Haugli og Tone Tellevik Dahl rett før valget foreslo at man skulle få bygge på alle bygninger innenfor ring 3 med to etasjer ... Ja, altså, Oslo tåler en litt høyere byggelinje. Men et slikt prosjekt ville beslaglagt all entreprenørkapasitet på Østlandet i tre år. Du løser ikke boligutfordringene innenfor ring 3, fastslår han.

I forkant av stortingsvalget neste år tilbyr derfor Dokk Holm venstresida, med Arbeiderpartiet i spissen, en kort liste med tips til en ny og radikal boligpolitikk (se faktaboks).

Større byer

Hovedbudskapet er selvsagt «Bygg!». Og bygg større.

- Hvis vi bygger ut en sånn Inter City-forbindelse rundt hele Oslofjorden så folk kan bo i Larvik og jobbe i Oslo, betyr det bare mer pendling. Det vil bli enormt med biltrafikk, selv om man bygger ut toget. Vi trenger ikke å bygge masse småfortettinger, vi trenger å lage de litt halvstore byene mye større. Vi må skape interne arbeidsmarkeder i byene, slik at folk kan bo der de jobber, fastslår Dokk Holm.

Han mener det ikke holder at stortingspolitikere viser til kommunenes ansvar - staten må ta styring i boligbyggingen, og sørge forlangt flere boliger der det allerede er store byer, og færre små «pendlerbyer» langs motorveien.

- Dropp rekkehus!

For hovedstadsområdets del er det bare å ta for seg av arealer, mener Dokk Holm.

- Sørenga er et fint prosjekt. Det er ledig her, da bør man bygge. Det bør man gjøre på alle ledige tomter såframt området ikke trengs til noe annet. Og vi har enorme arealer.

Grensene for Oslo by er teoretiske, mener førsteamanuensen, og nevner Bærum, Oppegård, Rælingen og Skedsmo som deler av hovedstadsområdet. Men først og fremst bør vi bygge ut i Groruddalen - og der det allerede fins kollektivforbindelser.

- Å bygge rekkehus i Marka er bare tull. Det ligger ingen infrastruktur der, det blir kjempedyrt. Men stå på Bryn stasjon og se nordover - det er jo bare å fjerne lagerskurene og bygge boliger! Man må gjøre om drabantbyene til småbybebyggelse, og bygge et sammenhengende teppe av boliger opp hele dalbunnen. Det var en feil å bygge drabantbyer slik man gjorde, og å slutte å bygge by på Torshov. Man skulle fortsatt å bygge byen nordover, fastslår Dokk Holm.

- Å bo i by er mer miljøvennlig, økonomisk effektivt, og folk som bor der har bedre helse både psykisk og fysisk. Byer er den mest overlegne oppfinnelsen i verdenshistorien, og så har vi politikere som ikke vil utvikle dem. Jeg kunne godt tenke meg å bo i Lærdal, det er nydelig. Men Distrikts-Norge er i ferd med å bli et mellomland med kjøpesentre og ufullstendige boligstrøk spredd rundt. Vi trenger ordentlig landsbygd, og ordentlig by.

Mangler skiller

- Hva er det venstresida har gjort feil, da?

- De har ikke gjort noen ting, eller tenkt noen ting. Politikerne har bare prøvd å løse det etter hvert. Bård Folke Fredriksen, Høyres boligbyråd i Oslo, har vært veldig flink til å utvikle byen videre. Men et Ap-byråd ville ikke gjort det noe særlig annerledes.

- Så det er skiller som mangler?

- Ja. Virkemidlene Ap har er ikke noe særlig annerledes fra Høyres. Hva vil de ha? De vil ha litt flere sosialboliger, og litt flere utleieboliger i nye boligprosjekter. Hvis du ser på hvordan de stemte i Tjuvholmen-spørsmålet, var utleieboligene avgjørende. Altså: 50 eller 100 nye utleieboliger er bra, det. Vi trenger flere utleieboliger i et globalt shippingmarked. Det er kjempebra for shippingnæringen, men det var vel ikke den Arbeiderpartiet ville hjelpe. Det var et forsøk på å hjelpe helt vanlige mennesker som vil bo i byen, men dem hjelper du ikke med flere utleieboliger på Tjuvholmen. Vi kan ikke ta de dyreste tomtene i Norge og subsidiere dem for å bygge utleieboliger.

- Staten bør eie

Dokk Holm mener Arbeiderpartiets plan burde være å øke statlig styring med hvor man skal skape vekst i oslofjordregionen.

- Og så bør man vurdere å bruke mye offentlig eid grunn til å utvikle byområder uten å ta betalt for tomtene. Det gjorde Oslo kommune før i tida - leide ut tomtene til Obos for én krone. I Amsterdam og Helsinki eier kommunene mesteparten av tomtene. De fester dem bort, og da har de utrolig god kontroll med hva som kan bygges der.

Et av de store problemene ved utbygging rundt Oslofjorden, er at tomteeierne kan ta veldig høye priser, mener byforskeren.

- Når utbygger først får tilslag på tomta kan de ha brukt så mye penger at de må bygge ganske kjipt.

- Så radikal boligpolitikk bør egentlig være tomtepolitikk?

- Ja. Det kan du si.

Det viktigste for venstresida likevel må være å riste av seg handlingslammelsen og finne på noe nytt:

- Noen må lage en boligpolitikk for vår tid. Den politikken Willoch satte en rød strek over, den er ikke lett å gjenskape. Men det betyr ikke at man ikke kan gjøre noe. I gamle dager hadde man høy status i Arbeiderpartiet hvis man kunne snakke lenge og godt om boligpolitikk. I dag er det feltet dødt. Det gir ingen politisk uttelling å kunne noe om det, heller.

Erling Dokk Holm mener venstresida trenger en selvstendig, radikal boligpolitikk, og har tre tips til hva som bør prioritere.

1. ETTERSPØRSEL: Skattefriheten på bolig må bort. Det bør ikke være slik at det er mye mer lønnsomt å investere i bolig enn å sette pengene i banken.

2. TILBUD: Flere tomter må frigjøres til boligformål, og det trengs sterkere statlig styring med bruken av tomtene. Stat og kommune bør eie tomter til boligformål.

3. OMFORDELING: Kommunalt eller statlig initierte selskaper kan brukes til å utvikle boliger og nye byområder, slik at man produserer det markedet ikke tar risikoen på å produsere. Da blir det flere boliger i markedet, som demper prisveksten.