Gir sin stemme uten å stemme

En gruppe PR-elever ved Markedshøyskolen (MH) så seg lei av partienes måte å kommunisere på. Derfor bestemte de seg for å «stunte» sitt eget parti, «Medvindpartiet», hvor de i likhet med de virkelige politiske partiene lover alt til alle.

Ovenfra

- Ideen kom etter å ha vært innom de forskjellige valgbodene i Karl Johans gate. Uansett hva vi fikk av brosjyrer, så handlet det om «likhet, velferd, skole, eldre og helse». Det var umulig å skille de forskjellige partiene fra hverandre, sier Frida Marie Grande ved Markedshøyskolen til Dagsavisen.

- Jeg tror mange velger å sitte hjemme på valgdagen fordi de ikke greier å skille de forskjellige partiene fra hverandre. Politikerne må se på hvordan de kommuniserer med velgerne. Politikerne er mer opptatt av å skylde på hverandre enn å nå ut til oss. Og den måten de prøver å nå ut til oss på er simpel. De prøver å vinne velgere uten å si hva de virkelig står for, sier Frida Marie Grande.

- Selv har jeg stemt, men mange av mine venner vil ikke stemme fordi de er så vanskelig å skille partiene fra hverandre, legger hun til.

Selv mener hun at partiene må skjerpe måten de henvender seg til velgerne, og da særlig de yngre velgerne.

- Vårt budskap er til partiene. De må spisse seg på hva de mener og klare å skille seg ut. De som sitter hjemme må gå inn på hjemmesidene til partiene og prøve å forstå hvordan det fungerer. Men det beste er å følge med i politikken også før valget, sier hun.

Rundt 75 prosent

Ved de forrige valgene har valgdeltakelsen ligget på rundt 75 prosent. Noen år litt mer, andre litt mindre.

- En valgdeltakelse på rundt 77 prosent er ikke så «hakkende gale», sier valgforsker Frank Aarebrot til Dagsavisen.

- Det er først når den faller under 50 prosent at det er en fare for demokratiet, sier han.

Så hvem er disse hjemmesitterne. De som ikke ønsker å løfte seg opp av sofaen, og ta turen bort til valglokalet?

- Å gi noe entydig definisjon nytter ikke. Hjemmesitterne er en sammensatt gruppe, sier han.

- Man må skille mellom de berettigede og de mindre berettige. De berettigede er de gamle og syke som ikke kommer seg til valglokalet og de som tilhører samfunn hvor det å stemme er synd. Og de må få lov til å mene det. Det er en menneskerett å la være å stemme. En annen gruppe er de som ikke bryr seg om valget, som narkomane og alkoholikere som er mer opptatt av andre ting enn valg. Dette er en gruppe det er vanskelig å mobilisere, sier valgforskeren.

- Den siste gruppen er de som av en eller annen grunn ikke gidder å stemme og som er likegyldige til valget og prøver å koble ut all politikken. Disse antidemokratene er den mest problematiske gruppen. De er deltakere i demokratiet, men vil ikke gjøre noe med det selv, sier Aarebrot.

Leter

Mange vet ikke på valgdagen hvem de skal stemme på, og er forvirret fram til siste mulighet.

- Mange lar være å stemme fordi de ikke greier å bestemme seg. De er forvirret etter som de ikke finner et parti som er enige med dem. Og det er denne gruppen som burde mobiliseres. Denne gruppen er ikke klar over valgordningene. Selv om de sitter hjemme, så stemmer de likevel, sier Aarebrot.

- Ved å sitte hjemme, gir de en stemme til det partiet de hater. Da er det bedre å gå til stemmelokalet og kaste terning over de spiselige partiene. Da hindres det partiet som hates en stemme, sier han.

En annen mulighet er å stemme blankt, som er en form for protest. Det viser at du støtter demokratiet, men ikke vil stemme på et bestemt parti.

I enkelte land, som Italia og i Benelux-landene, var det tidligere obligatorisk stemmegivning, og man fikk bøter om man ikke stemte.

- I Europeisk sammenheng har de nordiske landene veldig høy valgdeltakelse. Vi har mye høyere deltakelse enn for eksempel USA og folkeavstemningslandet Sveits. Så det er ingen krise med en valgdeltakelse på nær 80 prosent i Norge, sier han.

tom.vestreng@dagsavisen.no