Innenriks

Giftrester i frukt og grønt

Mattilsynet finner stadig frukt og grønt med for høyt innhold av plantevernmiddelrester. Mange av stoffene kan være farlige.

Det er så langt i år registrert 18 tilfeller av for høyt innhold av plantevernmiddelrester i næringsmidler i norske butikker. I alt fra bladpersille til ris og auberginer er det funnet rester som overskrider de tillate verdiene, viser den nye oversikten fra Mattilsynet.

Påvirker nervesystemet

I Tamarillotomaten ble det påvist for høye verdier av det farlige stoffet ometoat. Alene er stoffet farlig selv ved hudkontakt, giftig ved svelging og man skal unngå innånding av sprøytetåke, ifølge Klima- og forurensningsdirektoratet. I tomatene ble det påvist over dobbelt så høye verdier som det tillatte.

- Ometoat er et uheldig stoff. I tilfeller hvor det blir funnet følger vi opp med målrettede kontroller, opplyser rådgiver Marit Lilleby Kvarme i Mattilsynet til Dagsavisen.

I bønner fra Kenya ble det påvist for høye verdier av stoffet dimetoat, et stoff som i kroppen omdannes til det farlige stoffet ometoat. Ometoat påvirker nervesystemet i høyere doser, ifølge Vitenskapskomiteen for Mattrygghet.

- Hormonforstyrrende

Mattilsynets årsrapport for 2011 viser at det i fjor ble funnet rester av plantevernmidler i om lag halvparten av de kontrollerte produktene.

- Men så lenge plantevernmiddelrestene er innenfor tillat grenseverdi, mener Mattilsynet at maten er trygg å spise, sier Kvarme.

Den danske forskeren Philippe Grandjean ved Syddansk Universitet i Danmark er uenig. Han sier til Dagsavisen at dagens grenseverdier ikke nødvendigvis gjør maten trygg.

- Grenseverdiene er fastsatt uten at man har god nok kunnskap om potensielle helseeffekter. Man vet ikke om mengden stoff kan være hormonforstyrrende, skade hjernens utvikling og/eller skade immunsystemets utvikling. Spørsmålet er derfor om dagens grenseverdier er trygge nok, sier han.

«Cocktaileffekt»

Grandjean, som også er professor ved Harvard School of Public Health i USA, er bekymret for den såkalte cocktaileffekten.

- Grenseverdiene er fastsatt for enkeltstoffer. Det er ikke tatt i betraktning at blandingen av forskjellige stoffer på en gang kan være skadelig - den såkalte cocktaileffekten. Forsøk på dyr viser at når man er utsatt for en blanding av flere stoffer, vil de kunne gi en skadelig effekt som ikke er til stede når stoffene er hver for seg, sier Grandjean.

- Både Danmark og EUs myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) har de siste årene hatt økt fokus på kombinasjonseffekten. I utgangspunktet forholder Mattilsynet seg foreløpig til en 2008-rapport fra Vitenskapskomiteen for Mattrygghet, som konkluderte med at det er liten risiko for en farlig kombinasjonseffekt av plantevernmiddelrester i norske næringsmidler. Men ved overskridelser av grenseverdiene vurderer vi oppfølgingen også ut ifra eventuelt andre plantevernmiddelrester som har blitt funnet i produktet, sier Kvarme.

Ikke i nordiske produkter

På Rema 1000 i Oslo sentrum står Tone Medbøe blant alskens frukt og grønnsaker. Hun stoler på at Mattilsynet tar de riktige vurderingene.

- Men jeg er nøye med å vaske frukt og grønt, og jeg kjøper ofte økologisk. Men jeg burde kanskje være flinkere til det, sier hun.

Mattilsynet understreker at det har blitt foretatt om lag 1250 stikkprøver så langt i år, av både norske og utenlandske produkter, og at 18 overskridelser derfor ikke er et alarmerende høyt tall. Funnene er kun gjort i utenlandske næringsmidler.

Vil øke grenseverdiene

Et EU-forslag om å øke grenseverdiene for 22 stoffer er nå til behandling i Mattilsynet. Både forbrukerombudet og andre interesseorganisasjoner har reagert i sine høringsuttalelser.

- Handel prioriteres foran helse, sier daglig leder i organisasjonen Oikos - Økologisk Norge, Maiken Pollestad Sele, til Dagsavisen.

- Generelt sett er jeg ikke imot en endring av grenseverdier. Men enten de justeres opp eller ned må det være på bakgrunn av forskning og dokumentasjon. Når EU øker grenseverdiene er det som regel fordi man vil tilrettelegge for økt produksjon, sier Grandjean.

markus.weisser@hotmail.com

Mer fra Dagsavisen