Nyheter

Geografiske forskjeller på ADHD-diagnoser

FORSKNING: Forekomsten av autisme og ADHD varierer betydelig mellom­ fylker.

I Vest-Agder har litt mer enn én prosent av alle barn mellom 0-12 år en ADHD-diagnose. Flytter man seg over fylkesgrensa, til Vest-Agder, øker andelen til nesten 3,5 prosent.

Det viser en ny studie fra folkehelseinstituttet, som tar i bruk tall fra Norsk pasientregister og gir en oversikt over forekomsten av epilepsi, cerebral parese, ADHD og autismespekterforstyrrelser på hos barn i Norge. I tillegg gjør den en sammenligning av forekomsten på tvers av fylker og institusjoner.

Studien er den første av sitt slag i Norge, og viser at det er til dels store regionale forskjeller i forekomsten av ADHD og autismespekterforstyrrelser. For de to andre lidelsene er det nesten ingen forskjeller å spore.

Ulik praksis

Forskerne mener forskjellene kan skyldes ulike måter å diagnostisere på.

- I tilfellene med ADHD og autisme må klinikerne bruke skjønn for å avgjøre om de skal stille en diagnose. Det gir større muligheter for variasjoner, sier Pål Surén. Han er doktorgradsstipendiat ved Folkehelseinstituttet, og førsteforfatter på studien.

Surén forteller at det er vanskelig å si noe mer konkret nå om hva som kan være grunnen til de store forskjellene.

- For autisme vet vi at mange får diagnosen sent. Det kan forklare noen av forskjellene. Og det kan være at noe lignende gjelder for ADHD. Men flertallet skal være fanget opp før de fyller tolv, sier Surén.

Ifølge Surén kan resultatene tyde på at det både forekommer over- og underdiagnostiseringer. Det kan igjen gjøre at disse barna ikke får et helhetlig og enhetlig behandlingstilbud.

Spredte enheter

Utredning og behandling av autisme og ADHD er spredt på 29 sykehus og 102 barne- og ungdomspsykiatriske enheter. I studien setter forskerne spørsmålstegn ved hvorvidt dette er hensiktsmessig.

- Vi kommer med en indirekte bekymring i rapporten om at det er så mange institusjoner som er involvert. I et lite land som Norge fører det til at mange av institusjonene ser få tilfeller hvert år, sier Surén.

Til forskning.no sier han at det skarpe skillet mellom barnemedisin og barne- og ungdomspsykiatri på disse behandlingsområdene virker både kunstig og utdatert.

- Vi undrer oss over hvorfor det er slik. Det kan være et distriktspolitisk poeng - at man skal komme nær der hver pasient bor. Samtidig, hvis man ser på storbyene, ligger også BUP geografisk adskilt fra sykehusene, sier Surén.

Han mener en samlokalisering av behandlingsinstitusjonene ville fungert bedre, slik at spesialister i psykiatri kunne jobbe tettere sammen med spesialister i barnemedisin.

- I tillegg ville en større praksis gitt flere pasienter, og større muligheter for spesialisering, sier Surén.

Mer forskning

Det har vært mye debatt rundt hvordan ADHD skal behandles, og hvordan det best skal diagnostiseres. Surén mener debatten burde ha ført til mer forskning på feltet.

- Vi skal gå gjennom journaler nå - det er et arbeid vi vil være ferdige med i 2014. Da håper vi å kunne si noe mer konkret, sier Surén, og fortsetter:

- ADHD er en diagnose som ofte kommer opp som en mulighet hver gang et barn er urolig eller har problemer med å konsentrere seg, og mange mener den diagnosen sitter for løst. Vi har imidlertid ikke nok informasjon til å mene noe bestemt om dette ennå.

irene.thoresen.ronold@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen