Geofysiker Paul har søkt 2.500 jobber, men får ikke napp i Norge: – Systematisk diskriminering

På over tre år har geolog og geofysiker Paul Olkowski-Malon søkt mer enn 2.500 jobber. – Jeg blir diskriminert for min bakgrunn, mener Olkowski-Malon.

 

Av Tri Nguyen Dinh/FriFagbevegelse

Det er bakgrunnen hans fra Polen som gjør at han ikke får sjansen, tror han. Med hovedfag i geologi og emnegruppe innen kjemi fra Universitet i Oslo og master i geofysikk fra Universitetet i Bergen, den siste utdannelsen fullførte han så sent som i 2015, har han mange kvalifikasjonsbevis.

– Selv når jeg søker på relevante jobber, så blir jeg ikke innkalt til intervju hos norske selskaper, sier Paul Olkowski-Malon, som er norsk statsborger og har bodd i Norge siden 1984.

Aktuell utenfor Norge

Det merkelige er at han ofte blir innkalt som aktuell kandidat for selskaper innen olje og gass i utlandet.

Nylig har han blitt kalt inn til intervju som blant annet applikasjonsansvarlig i Tyskland, senioranalytiker innen olje og gass i Polen, geofysiker i Sverige, seniorgeolog i England og seismikkanalytiker i England.

– Jeg søker overalt. Hvorfor blir jeg bare innkalt til intervju av de utenlandske selskapene? Det er den samme kompetansen som etterlyses. Men jeg vil helst ha en jobb her, sier han.

Olkowski-Malon mener dette er et bevis på at norske selskaper og arbeidsgivere tilsidesetter arbeidssøkere med opprinnelse fra Øst-Europa med akademisk utdannelse. I påvente av en relevant stilling har han blant annet jobbet med telefonsalg med en lønn helt nede i 7.000-8.000 kroner i måneden.

Blir generalisert

– Høyt utdannede fra Øst-Europa er ikke populære i akademia. Vi blir generalisert. Ordet Øst-Europa er negativt ladet, har dårlig omdømme og det lages stereotypier om østeuropeere, mener han.

– Det er enda verre for akademikere fra Øst-Europa enn fagarbeidere. Kanskje fordi man har en oppfatning av at øst-europeere kun er enkle, manuelle arbeidere, undrer han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hindringer for polakker

En studie gjort av forskeren Johan Horgen Friberg ved forskningsinstituttet FAFO, viser at polske arbeidere ofte jobber på korte kontrakter. De får seg jobb i Norge, men arbeidet er ofte midlertidig og usikkert, og de møter mange hindringer på veien mot fast jobb. Kulturelle stereotypier om dem som arbeidstakere hindrer dem fra å stige i gradene.

Studien hans viser også at de fleste polakkene som slår seg ned her i landet ikke kommer seg videre fra de midlertidige jobbene, noe som står i sterk kontrast til det regulerte norske arbeidslivet der normen er fast ansettelse.

Selv blant polakker med mange års arbeidserfaring i Norge, får bare rundt én av fem fast jobb. Polske arbeidere blir stemplet som uselvstendige.

Undersøkte diskriminering

En annen rapport, også gjort av FAFO, viser at det forekommer diskriminering mot personer med utenlandskklingende navn i arbeidslivet. Forskerne Arnfinn H. Midtbøen og Jon Rogstad gjennomførte i 2012 et eksperiment der de sendte inn 1.800 fiktive og relativt like søknader fra folk med ulik etnisk bakgrunn. Resultatet viste at sannsynligheten for å bli kalt inn til et jobbintervju reduseres med rundt 25 prosent dersom søkeren har navn som høres utenlandsk ut, sammenlignet med identisk kvalifiserte søkere med etnisk norsk bakgrunn.

– Vi ser en betydelig forskjell i hvordan søknadene blir behandlet. Dette utfordrer grunnleggende likhetsidealer i det norske samfunnet og er verdt å ta på alvor, sa Midtbøen til Frifagbevegelse da rapporten ble lansert.

En serie med intervjuer som forskerne gjorde med arbeidsgivere i etterkant, støtter denne konklusjonen. Utenlandske navn assosieres med dårlig språk og utdannelse tatt i utlandet. Det påvirker ansettelsesprosessen.

Fikk brev av minister

I 2005 følte Paul Olkowski-Malon på den samme urettferdigheten som han nå føler. Slik som i dag hadde bransjen vært igjennom en nedtur før de trengte nyansettelser etter en nedgangsperiode. Også da følte han seg oversett.

Den gang skrev han personlig brev til daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Han fikk også et personlig svar fra Hanssen om at han kjente til dette problemet og ville sette i gang arbeid mot diskriminering i arbeidslivet og ved rekruttering.

– Jeg synes det var veldig fint at Hanssen var oppmerksom på dette og at de har prvøde å gjøre noe med det. Men jeg synes ikke myndighetene har gjort nok når disse tiltakene først og fremst er rettet mot arbeidere og søkere utenfor EU, sier Olkowski-Malon.

Han påpeker at ved offentlige stillingsutlysninger, så blir arbeidsgivere pålagt å kalle inn minst en søker med utenlandsk bakgrunn hvis søkeren har relevant utdannelse eller bakgrunn.

– Dette har ikke hjulpet meg så mye, da Polen er et EU-land og de aller fleste søknadene av mine går til private selskaper. Jeg kan ikke krysse av ruten for å få særskilt behandling.

Han ønsker seg regler og tiltak som hjelper alle arbeidssøkere, uansett bakgrunn.

«Rasistisk»

I en artikkel i Dagens Næringsliv i 2012 sa hodejeger Erik Falk Hansen at norske selskaper er rasistiske. Han jobbet da med rekruttering innen olje og gass for et av verdens største rekrutteringsbyrå: Progressive Global Energy.

– Vi får sjokkerende tilbakemeldinger fra våre kunder, som «God kandidat, men feil farge» og «Vi vil ha cowboyer, ikke indianere». For oss er det sjokkerende og irriterende, sa Hansen til DN.

Hansen fikk daglig henvendelser fra tyskere, franskmenn, portugisere og spanjoler som kunne tenke seg å jobbe i Norge, men de fleste ble møtt med skepsis og avslag.

I dag er Erik Falk Hansen partner i rekrutteringsbyrået OG-s. Han mener det alltid vil være noen som diskriminerer i søkeprosesser, men tviler på at det er tilfellet her.

– Det er ikke bare øst-europeere og polske som sliter med å få jobb i dag. Nå sliter også nordmenn. Oljeserviceselskapene innenfor seismikkbransjen rekruttere ikke så mye om dagen og det er kamp om stillingene, sier Falk Hansen.

Selv om oljebransjen generelt skriker etter arbeidskraft, er det først og fremst ingeniører for «EPCI-kontrakter» og for teknologiselskapene som blir jaktet på, forklarer Falk Hansen.

– Innen geofag og seismikk er ikke markedet i full sving. Det henger litt etter. Eksempelvis gjorde store aktører innenfor dette området oppsigelser høsten 2017 og vinteren 2018, så det er litt etterslep her. Om et år vil det bli lettere å få jobb igjen, tror Hansen.