Går til valg for å stanse «vanvittig lederlønnsgalopp»

Han reagerer sterkt på at den nye konsernsjefen i Vygruppen, Gro Bakstad, kan få en samlet godtgjørelse på opp mot 5,5 millioner kroner i året, som nylig omtalt i Dagsavisen.

Les også: Bane Nor-ansatte på pinebenken

– Ganske forbanna

– Eksempelet med Vy gjør meg ganske forbanna, sier Gharahkhani.

– I forrige uke møtte jeg streikende bussjåfører med en begynnerlønn på 340.000 kroner. Samtidig som de har tapt kjøpekraft, har vi direktører som tjener opp mot 3 millioner kroner i statlige selskaper, og år etter år er de lønnsvinnere.

– Forskjellene øker. Sånn kan vi ikke fortsette å ha det. Nå må vi få en total gjennomgang av lederlønnssystemet, og det går vi til valg på, fortsetter han.

Det Arbeiderpartiet ønsker å få med seg et nytt stortingsflertall på, etter kommende stortingsvalg, er følgende:

* Opprettelsen av en lederlønnskommisjon med deltakelse fra partene i arbeidslivet.

* En oppfølging av denne kommisjonens konklusjoner med politiske grep for å redusere lønnsforskjellene i Norge.

* En frysing av lønnen til statsministeren, statsrådene og stortingsrepresentantene fram til lederlønnskommisjonen har lagt fram sine konklusjoner.

Les også: Dette frykter SV vil skje hvis bremsene settes på i jernbaneutbyggingen

– Hørt det gang på gang

Arbeiderpartiet ønsker også:

* En årlig rapporteringsplikt til Stortinget for alle statsråder om lederlønnsutviklingen innenfor sitt ansvarsområde.

* En lederlønnsutvikling i offentlig sektor som ikke overskrider den gjennomsnittlige lønnsutviklingen i samfunnet.

* Kun unntaksvis bruk av bonusavtaler.

Forrige konsernsjef i Vygruppen Geir Isaksen, er blant dem som har nytt godt av slike bonusavtaler. I fjor fikk han over 1 millioner kroner i bonus, selv om Vy har vært på vikende front og tapt konkurranser om togtrafikk for både Go-Ahead og SJ.

Også resten av konsernledelsen i Vygruppen har en bonusordning der størrelsen på den årlige utbetalingen avhenger av «Vygruppens prestasjoner og avkastning på egenkapitalen», får Dagsavisen opplyst.

– Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) sier at han forventer moderasjon i lederlønnsutviklingen i jernbanesektoren i tiden framover. Holder ikke det?

– Dette har vi hørt gang på gang fra høyresiden, men likevel blir nye direktører ansatt med millionlønninger, og får store lønnsøkninger hvert år. Samtidig taper bussjåfører, barnehageansatte og andre vanlige arbeidsfolk kjøpekraft, svarer Gharahkhani.

Les også: Her er jernbanereform-millionærene

– Har pekt på hverandre

– Vi har dessuten sett en praksis de siste årene med at lederne har pekt på hverandre: Når den og den har så høy lønn, må også jeg ha det.

– Det er også spesielt at toppledere har hatt høyere lønnsvekst i prosent, enn vanlige arbeidsfolk. Alle skjønner at det å få en prosentvis vekst av en millionlønn, utløser større pengebeløp enn en prosentvis vekst av lønna vanlige arbeidsfolk får, fortsetter Gharahkhani.

I selskapet Norske tog AS  er de opptatt av å ha «et lønnsnivå som gjør at vi kan rekruttere og beholde kompetente ledere», får Dagsavisen opplyst. Gharahkhani kjøper ikke den argumentasjonen.

– Jeg har ikke tro på at du får tak i de dyktigste folkene bare lønna er høy nok. Det er andre ting enn lønn som må være motivasjonen, hvis du skal klare å gjøre en god lederjobb.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide er tilsynelatende enig med Ap-politikeren i dette.

– Løn skal ikkje aleine vere motivasjon for den typen leiarjobbar – i så tilfelle er det ikkje riktig person for denne typen viktige leiarjobbar, uttalte han i Stortinget tidligere i år.

Gharahkhani frykter konsekvensene hvis lederlønnsgaloppen får fortsette uhindret.

– Forskjellsutviklingen undergraver tilliten og samholdet som vår samfunnsmodell hviler på. Lederlønnsutviklingen har en særlig negativ effekt og skaper inntrykk av at en elite på toppen stikker fra, mens andre regler gjelder for vanlige folk.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.