Innenriks

– «Galskapen» var til stede hos oss alle

– «Galskapen» var til stede hos oss alle tre, sier Gunnar Haugan som sammen med Harald Heide-Steen jr. og Rolv Wesenlund lagde de berømte radioprogrammene «Hørerøret», «Sugerøret» og «Pusterøret» i NRK på slutten av 1960-tallet.

– Vi passet godt sammen, Heide-Steen med sine skikkelser, Wesenlund med sine påfunn. Programmene var et samarbeidsprosjekt der alle brukte «huene» sine, sier Haugan til NTB.

Verbaljazz er den betegnelsen programleder i NRK, Andreas Diesen, bruker på humoren til Harald Heide-Steen.

– I jazzen har man temaer som man improvisere over. Harald trengte bare et stikkord og så var han i gang med sin verbaljazz. Jeg kom en gang til å si finsk nyhetsoppleser, og i neste øyeblikk var Harald en finsk nyhetsoppleser, sier Diesen til NTB.

Film som 12-åring

Ifølge Diesen trådte Harald Heide-Steen jr. sitt komiske talent fram allerede da han var guttunge.

– Som 12-åring spilte han en overlegen og ekkel storbondesønn i en filmatisering av en roman av Hans Aanerud, en rolle han gestaltet med humor og på en storartet måte, sier Diesen.

Heide-Steen begynte i NRK Fjernsynet i 1961 og allerede da begynte han å dukke opp på skjermen med parodier, forteller Diesen.

I 1964 ble han kjent med Rolv Wesenlund i programmet «Kunden har alltid rett». Da fant de to jazzglade herrene ut at de kunne gjøre ting sammen, og dermed ble grunnlaget lagt for Wesensteen. Samarbeidet materialiserte seg først i revyen «Lysthuset» i 1965 der også Elsa Lystad og jazzsangerinnen Karin Krog var med.

Tannlegesketsjen

– Året etter lagde de fjernsyn i Sverige. Det svenske fjernsynspublikummet fikk dermed se den berømte sketsjen med Heide-Steen som pasient og Wesenlund som tannlege før den ble vist i Norge, sier Diesen.

En annen person som Harald Heide-Steen jr. jobbet mye med på scenen, var Rolf Just Nilsen som han spilte komedier og barneteater sammen med på Oslo Nye Teater på 1970-tallet.

– De hadde det så mye moro sammen og fant på ting som gjorde at forestillingene ofte ble lengre enn beregnet, forteller Diesen.

Fra 1993 var Heide-Steen ansatt på Det Norske Teatret der faren hans spilte i sin tid. Der hadde han også noen roller som faren hadde hatt.

– Man glemmer ofte at Harald også spilte seriøst teater. Han gjorde blant annet Falstaff i Shakespeares «De lystige koner i Windsor». Han ble utsatt for dobbelt påvirkning, fra faren som spilte på Det Norske Teatret og fra tanta si, Kari Diesen, som spilte på Oslos revyscener, Chat Noir og Edderkoppen, forteller Diesen, som er fetter til Harald Heide-Steen.

Mer fra Dagsavisen