Fysisk aktivitet danker ut språk

Norske foreldre er ikke opptatt av om barnehagen barna deres går i, er kommunal eller privat. Derimot er de krystallklare når de blir spurt om hvilke tema de synes det er aller viktigst at barnehagen fokuserer på: Helse og fysisk aktivitet.

I en ny, landsdekkende undersøkelse gjort blant 1500 tilfeldig valgte foreldre med barn i barnehagealder, setter foreldrene helse og fysisk aktivitet øverst på prioriteringslista - foran språkutvikling.

- Jeg er ikke overrasket, og blir glad og lettet over resultatet, sier høyskolelektor Anne Berg.

Hun er daglig leder for Motorikksenteret i Trondheim, og har lenge forsket på hvordan motoriske ferdigheter påvirker barns læring.

Mer skolemodne

Berg er ikke bekymret over at norske foreldre setter helse og fysisk aktivitet foran språktrening i barnehagen.

- Nei, tverti imot. Når fysisk aktivitet, motorikk og sanser blir stimulert, legges et viktig grunnlag for språkutvikling og senere lese- og skriveopplæring. For barn i barnehagealder er dette mye viktigere enn å sitte inne og terpe språklek. Årsaken er rett og slett at barna trenger et fundament for i det hele tatt å kunne ta imot lærdom som gis til dem i tidlig alder, sier Berg.

- Faktisk er det slik at variert fysisk aktivitet i barnehagen gjør barna mer skolemodne og mentalt klare for boklig lærdom når de starter på skolen som fem-seksåringer, legger hun til.

Det er analyseselskapet Opinion Perduco som står bak den nye foreldreundersøkelsen som er laget på oppdrag fra kunnskapsbarnehagen Espira. Administrerende direktør Marit Lambrecths sier funnene vil forsterke barnehagens fokusområder framover.

- Vi vet nå at det er en sammenheng mellom fysisk aktivitet og læring. Dette er også bakgrunnen for at vi legger stor vekt på å utvikle gode og varierte uteområder i våre barnehager. Når foreldre vektlegger fysisk aktivitet så sterkt, har nok dette også sammenheng med at flere foreldre er blitt oppmerksomme på hvor mye tid barna deres tilbringer foran en skjerm når de er hjemme, og at bevegelse og utelek i løpet av dagen derfor oppleves som desto viktigere, sier Lambrecths.

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet er hver sjette tredjeklassing her i landet overvektig.

Egen kokk

Brit Kjelleberg har nettopp levert sønnen Viktor (3) i Ekeberg Idrettsbarnehage. Hun er lykkelig for at sønnen kan gå i en barnehage som har som sin hovedidé å bidra til at barn lærer seg sunne vaner i forhold til bevegelse, bevegelsesglede og kosthold fra de er små.

- Vi søkte Viktor hit fordi jeg visste at barnehagen har egen kokk som lager all mat fra bunnen av. Alle måltidene i barnehagen inneholder både frukt og grønt. Barna får servert en variert frokost og varm lunsj med både fisk, kjøtt og masse grønnsaker. Vi trenger ikke engang å tenke på matpakke når Victor skal på tur, smiler mamma Brit, med lille Peter (6 md.) på armen.

For det betaler foreldrene 650 kroner ekstra i måneden. Uten tvil vel verdt pengene, ifølge moren.

Håpet er at yngstemann skal få plass i sammen barnehage.

- Det er et kjempepluss at barnehagen har så stort fokus på variert fysisk aktivitet tilrettelagt av idrettspedagoger, mener tobarnsmoren.

Her er det en selvfølge at barnehagens 60 barn skal ha utetid hver eneste dag, og ut på tur hver uke. Barnehagen har egen gymsal der ulike leker og utstyr stimulerer alle motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper og sanser - gjerne i kombinasjon med en spennende historie som driver leken framover. Når Dagsavisen kommer på besøk, er noen av de største barna på tur. I dag er det to- og treåringene som får boltre seg i hallen. Gleden i ansiktene deres er ikke til å misforstå.

I Sverige har man forsket på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og lese- og skriveinnlæring i over 20 år. Norge derimot, har så vidt begynt. Likevel er forsker Anne Berg ikke i tvil om at et sterkt fokus på sunn mat og variert fysisk aktivitet gir intellektuell avkastning for barna.

- Vi har nå dokumentasjon som viser at for mange barn har svake motoriske ferdigheter en negativ innvirkning på lese- og skriveinnlæringen. Alt henger sammen med alt. Dette fungerer som en spiral som enten peker oppover eller nedover, sier forsker Anne Berg.

Samtidig viser tall fra IRIS-undersøkelsen at rammene for fysisk aktivitet og frilek i norske barnehager totalt sett har gått feil vei de senere årene. Datamaterialet viser at barnehager som startet opp mellom 1980 og 1989 gjennomsnittlig har drøyt 65 kvadratmeter utendørs areal per barn, mot 43 kvadratmeter i barnehager som startet opp etter 2005. Riksrevisjonens rapport fra 2009 slår dessuten fast at veiledende norm for arealkrav i barnehagene ikke alltid blir fulgt.

karin.fladberg@dagsavisen.no

UNDERSØKELSEN

Når foreldre med barn i barnehagealder blir spurt om hvilke tema de ønsker at barnehagen skal ha størst fokus på, svarer 86 prosent «Helse og fysisk aktivitet» mot 77 prosent «Språkutviklnig».

I Oslo mener hele ni av ti foreldre at helse og fysisk aktivitet bør ha topprioritet i barnehagen. Tre av fire svarer språk.

«Samfunn og nærmiljø» og «tall og realfag» er det henholdsvis 42 og 33 prosent av foreldrene som ønsker høyt prioritert.

Temaene «Miljø» og «Kultur» ligger begge på omkring 20 prosent. Lavest score får «Etikk og religion», som en av ti foreldre vil skal være et hovedtema i barnehagen.

Kilde: Analyseselskapet Opinion Perduco 
for Espira barnehager