Bare hver tredje EU-innbygger har tillit til EU, viser EUs egne valg. Europa-forskere tror vi går et uroligere Europa i møte, med flere demonstrasjoner. FOTO: ATTILA KISBENEDEK/NTB SCANPIX

Frykter økt uro med EU i tillitskrise

Tilliten til EU er på historisk bunnivå i medlemslandene. Bare hver tredje EU-borger har tillit til EU. Sverige og Finland ville trolig stemt nei nå, sier europaforskere. I dag er det 20 år siden Norge sa nei.

Mens Norge er Europas sterkeste økonomi, trues EU-landene av en sosial krise. Hver fjerde EU-innbygger og hver tredje ungdom i EU trues av fattigdom, viser tall fra Eurostat.

Samtidig er tilliten til EU-institusjonene på et historisk lavnivå, ifølge de siste tallene fra Europabarometeret: Bare hver tredje innbygger sier at de har tillit til EU.

Like før Norge stemte nei, ble Sverige og Finland medlem av EU. Det ville de trolig ikke gjort i dag, mener Europaforskere Dagsavisen har snakket med.

- Få EU-land ville stemt ja i dag, kanskje med unntak av Tyskland, sier Asle Toje, utenrikspolitisk forsker og forfatter av boka «Jernburet - liberalismens krise», som ble utgitt denne uka.

- Har de norske EU-motstanderne rett og slett fått rett?

- De fikk rett når det gjelder den økonomiske politikken. Norge har hatt store økonomiske gevinster av å stå utenfor, selv om Norge i dag påvirkes sterkt av at vi er fullstendig bundet til EØS-avtalen, har vi råderett over råvareproduksjon, olje og distriktspolitikk, sier Øyvind Østerud, statsviter og leder av Maktutredningsutvalget.

- Men Nei-bevegelsen tok feil i det faktum at EU ville bli et sterkt integrert prosjekt. Slik er det ikke blitt, sier Østerud.

 

Les også: Noen som husker EU?

 

Hvor går EU?

Forskerne Dagsavisen har snakket med tror følgende om EUs videre utvikling:

* Det går mot et «løsere» EU for å unngå at unionen splittes.

* EU vil fortsatte slite med bildet av «champagne-drikkende byråkrater».

* Uroen i Europa vil øke i form av flere demonstrasjoner.

* EU-skeptikere vil vinne terreng i form av økt politisk påvirkning på hjemmebane.

 

Popularitet på bunnivå

EU-parlamentet, EU-kommisjonen og EUs sentralbank har aldri vært mindre populære hos sine egne innbyggere viser tallene fra Europakommisjonens eget EU-barometer.

* Bare hver tredje europeiske borger har nå tillit til EUs institusjoner.

* 56 prosent sier at de ikke har tillit.

* De resterende prosentene sier at de ikke vet om de har tillit eller ikke.

EU-skepsisen er økende, sier Asimina Michailidou, EU-forsker ved Arena, senter for Europa-forskning. EU-prosjektet preges av en dyp mistillit mellom sør og nord, mener Øyvind Østerud.

 

- Institusjoner uten tillit

21 land sier at de ikke har tillit til Unionen. Spania topper mistillitsstatistikken, fulgt av andre europeiske kriserammede land som Hellas, Portugal og Italia.

Michailidou sier at den lavende tilliten til EU også er en del av den lave tilliten til institusjoner i Europa.

- Både tilliten til EU og nasjonale myndigheter er nå på et historisk lavnivå, sier Michailidou.

Hun sier at EU-skeptikere befinner seg i to grupper: Dem som gjør det godt økonomisk, men som er likevel skeptikere, som Danmark. Dem som gjør det dårlig økonomisk og er skeptikere.

- I Danmark ses EU på som at Danmark må finansiere de landene som ikke har fulgt spillereglene og ikke har klart å ordne opp i sine økonomier, sier Michailidou. I de kriserammede landene utløses skepsisen av at de føler de behandles som annenrangs borgere.

 

- Sunn EU-skepsis

Selv mener Europa-forskeren at EU-skepsisen er en klar beskjed til EU: Jobben gjøres ikke godt nok i Brussel.

- Fokuset hos EU har vært på den økonomiske krisen. Men på et eller annet tidspunkt må EU se sine egne innbyggere i ansiktet. EU er i ferd med å miste legitimitet. Svaret har vært å reagere raskt på finanskrisen for igjen å kunne bli voksende økonomisk. En del av euroskepsisen er også sunn, sier Michailidou.

- Dette er ikke en økonomisk analyse. Men EU kan ikke svare med at folk ikke får utbetalt lønninger eller at bedrifter må stenge. Da beveger man seg inn i en ond sirkel. Hovedmotivet til EU har vært å straffe landene som Hellas, Spania, Italia og Portugal. I stedet burde EU ha beskyttet innbyggerne mot sine egne myndigheter.

Statsviter Øyvind Østerud mener EU-ledelsen i liten grad tar innover seg den sosiale krisen i unionen.

- Det truer integrasjonen. Samtidig som det er stor motstand i landene mot den politikken som føres, er det også stor maktesløshet. Det er dyrt og vanskelig å oppløse eurosamarbeidet, sier han.

- EU-prosjektet vil fortsette som før, med stor politisk uro i medlemslandene. De euroskeptiske partiene vil trolig øke sin oppslutning. Demonstrasjonene vil fortsette. Mistilliten til politikerne vil øke.

 

- Nyttig syndebukk

Land som Litauen, Bulgaria, Romania og Malta topper statistikken over land der innbyggerne sier at de tross alt har tillit til EU. Også Finland er har sterk tillit til unionen, et land som gikk inn i EU i hovedsak av sikkerhetsgrunner og Russland i 1995.

Østerud er ikke overrasket over hvilke land som forsvarer EU-prosjektet.

- Dette er landet som har nytt godt av de økonomiske overføringene fra EU og de landene som står utenfor eurosamarbeidet, sier Østerud.

Michailidou ved Arena senter for Europa-forskning sier at det også innad i de kriserammede landene som får EU-overføringer, er EU-skepsis.

- I Romania og Bulgaria har skepsisen økt i etterkant at de har blitt medlem. De oppdaget at de ble oppfattet som annenrangs borgere i EU-prosjektet. Noen føler seg derfor ført bak lyset, sier forskeren.

For nasjonale myndigheter har EU blitt en nyttig syndebukk.

- I Hellas forsvares krisetiltak som rammer befolkningen med at dersom Hellas ikke innfører dem, vil de kastes ut av EU, sier Michailidou.

 

- Osteklokken i Brussel

Toje mener det ikke er noe nytt at EU er i krise.

- EU er alltid i krise. Den samme krisen hadde vi på 1980-tallet. Men Europa-parlamentsvalget (da flere euroskeptiske partier kom inn i Europaparlamentet, journ.anm.) var en vekker for eliten i Brussel. Når man befinner seg i Brussel, er det ikke til å unngå at man føler at man befinner seg under en osteklokke, at verden er et annet sted, sier Asle Toje.

- Den lave tilliten er et uttrykk for et Europa som er etterlatt til seg selv og føler seg sviktet av EU, sier Toje, og mener det han kaller en «masseinnvandring» er et problemene som Brussel ikke tar innover seg.

- Handler ikke tillitskrisen om sosiale velferdskutt som rammer de svakeste?

- Klasseanalyse er på sin plass i Europa. Europa har en rask voksende underklasse som ikke kan påvirke de demokratiske beslutningene, sier Toje.

Motstanden mot EU-prosjektet har vært der lenge før finanskrisen rammet Europa i 2008, mener Østerud.

- Det er rimelig å si at EU alltid har vært et eliteprosjekt, sier forskeren.

Toje mener EUs politikere framstår elitistisk og bedrevitende. Dette var også noe av grunnen til at Norge sa nei, sier forskeren.

- De europeiske lederne mangler karisma. De framstilles som verdensfjerne eliter og overlønnede byråkrater og er lette skyteskiver, sier Toje.

 

Hvor går EU?

Vi beveger oss i retning av en løsere union, tror flere av forskerne Dagsavisen har snakket med.

Pengeunionen og Schengen vil i større grad bli noe landene kan velge om de vil være en del av, mener Asle Toje.

- Vi får et Europa à la carte, sier Toje.

EUs framtid vil avhenge av hvilke politikere som velges inn i de europeiske landene, mener Michailidou. Spørsmålet er om det vil være partier som kommer opp med en sosial velferdspolitikk for sine innbyggere eller om vil det være populistiske bevegelser, med nasjonalistiske eller rasistiske elementer som vil kunne dra fordel av krisen.

- Dersom det kommer et politisk alternativ i Hellas som vil innføre en annen velferdspolitikk, vil det påvirke landet i EU, sier Michailidou.

 

- EU-skeptikere økt innflytelse

De euroskeptiske partienes vil trolig øke sin innflytelse de nærmeste årene, tror forskerne.

De har ikke stor innflytelse i det europeiske parlamentet, sier Michailodou. Der de har innflytelse, er å påvirke de andre konservative partiene og få disse til å flytte seg nærmere de euroskeptiske partienes politikk.

- Ukip påvirker i dag det britiske konservative partiet, der deler av partiet flytter seg i retning av partiets fremmedfiendtlige politikk, sier Michailidou.

Toje mener også de euroskeptiske partiene flytter opinion på hjemmebane - og at de vil fortsette å gjøre det.

- Bare legg merke til hvordan David Miliband, partileder for det sosialistiske partiet i Storbritannia, sparket en av sine rådgivere etter at hun la ut et bilde på Twitter av et engelsk hjem der det hang et engelsk flagg utenfor. Dette sees på som britisk champagne-sosialisme og klasseforakt, sier Toje.

Storbritannia truer med å trekke seg ut av unionen.