Frykter nye masseoppsigelser

- Jeg har den siste tida snakket med mange toppledere i norsk industri som rister på hodet over dette og frykter oppsigelser. Da mister bedriftene mye verdifull kompetanse. Det er alvorlig, sier direktør i Norsk Industri, Knut E. Sunde.

De nye permitteringsreglene til regjeringen kan føre til at flere får sparken i stedet for permisjon. Nå går industrien og fagbevegelsen sammen i front mot den nye ordningen.

Dobler kostnadene

Det er endringer i permitteringslønnsloven, som trådte i kraft 1. januar, som er bakgrunnen for bekymringen. Her har regjeringen:

Doblet perioden arbeidsgiverne selv må betale ansatte som blir permittert, fra 10 til 20 dager.

Samtidig er perioden det er mulig å få dagpenger ved en permittering, redusert fra 30 til 26 uker.

Permitteringer er noe mange norske bedrifter benytter seg av, ikke minst i bransjer med store svingninger i arbeidsmengden. Under finanskrisen i 2009 var det på det meste 18.000 permitterte. I desember 2013 var det 3.200 permitterte, ifølge Arbeidsdepartementet.

- Vi ser på permitteringer som en integrert del av den norske modellen. Dette er en del av omstillingsevnen til norske bedrifter og er helt nødvendig for å bevare konkurransekraften, sier Sunde.

Han mener regjeringen nå viser manglende forståelse for hva permitteringsverktøyet egentlig er, med sine fordyrende regelendringer og mener de angriper den norske modellen.

«Lite gjennomtenkt»

Norsk Industri jobber for tida med sin konjunkturmelding for 2014. Fra flere medlemsbedrifter meldes det allerede om at inneværende år ikke ligger an til å bli så godt som de forrige.

Så sent som i går varslet Hadelandsprodukter, en av Norges ledende bedrifter på industriell elektronikk, permittering av 40 av sine totalt 300 ansatte. Aktiviteten er ikke som forventet ved inngangen til 2014. Bedriften har mange ganger tidligere benyttet seg av permitteringsmuligheten. Nå frykter administrerende direktør Erik Lundbekk at bedriften i framtida må si opp folk i stedet.

- Permitteringer gir oss muligheten til å vente til ting tar seg opp igjen, uten å miste verdifull kompetanse. Når det blir dyrere å permittere, blir nok det vanskelig for mange bedrifter. Endringen virker ikke veldig godt gjennomtenkt og fremmer i hvert fall ikke økt deltakelse i arbeidslivet, sier Lundbekk.

Flere midlertidig ansatte

Stein Gunnes, sjeføkonom i Maskinentreprenørenes Forbund, representerer en bransje som jevnlig må ty til permitteringer på grunn av store sesongvariasjoner i arbeidsmengden. Også han frykter nå at oppsigelser erstatter permitteringer, og dermed tap av kompetanse.

- Anleggsarbeidere er folk som lett kan få jobb som blant annet buss- og lastebilsjåfører, sier han og spør retorisk:

- Hvem skal da gjøre jobben?

Også forbundsleder Erna Hagensen i Norsk Arbeidsmandsforbund, frykter nå flere oppsigelser og at mange bedrifter dermed vil kunne miste verdifull kompetanse. Både Knut E. Sunde i Norsk Industri og nestleder i Fellesforbundet, Anders Skattkjær, tror endringene av permitteringsreglene i tillegg kan bane vei for mer innleie av arbeidskraft og utvidet bruk av midlertidig ansatte.

- Det kan i verste fall undergrave modellen med faste ansettelser, grunnlaget for hele den norske velferdsstaten, sier Skattkjær.

- Ønskede konsekvenser

Det mange i industrien og fagbevegelsen nå frykter, er det samme som regjeringen ønsker velkommen. I stortingsproposisjonen om endringene, står det blant annet følgende om hva de vil kunne føre til:

«Forventede effekter vil på den ene siden være færre permitteringer, men på den andre side flere oppsigelser i bransjer som er utsatt for stor variasjon i aktivitetsnivået. Dette vil frigjøre arbeidskraft og dermed øke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet.»

Regjeringen skriver også følgende: «For den enkelte arbeidstaker kan usikkerheten ved å være permittert over lengre tid, være mer belastende enn å måtte finne seg nytt arbeid.»

Regjeringen regner med å spare 82 millioner kroner i år på regelendringene, fordi staten ikke vil trenge å betale like mye i dagpenger som før, til arbeidstakere som blir permittert.

Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Arbeids- og sosialdepartementet mener permitteringsregelverket skal balansere samfunnets behov for effektiv utnyttelse av arbeidskraften og arbeidsgiveres mulighet til å kunne fri seg fra lønnsforpliktelsene ved uforutsett mangel på arbeid.

- Framover venter vi en stabil arbeidsmarkedssituasjon med lav ledighet og lav permitteringsgrad. Men vi følger selvfølgelig utviklingen både på arbeidsmarkedet og i industrien nøye, for å kunne ta grep hvis vi ser at det blir nødvendig, sier han.

samfunn@dagsavisen.no